Abstract
Jeg har i denne avhandlingen studert unge somaliske gutter og menn i Oslo, nærmere bestemt deres tilpasning(-er) og identitet i møtet med Norge og det norske . Problemstillingen lyder som følger: Møte med Norge. En studie av unge somaliske menns tilpasning og identitet. Nærmere bestemt har jeg studert variasjoner over denne problemstillingen i flere ulike miljøer i Oslo. Jeg vil derfor dele feltarbeidet mitt i en formell del (på en institusjon), og en uformell del (på gata).
Feltarbeidet mitt ble gjennomført i 2002 - 2003 på et prosjekt for unge, enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere under Barnevernsvedtak, Prosjekt Solgløtt. Dette prosjektet skulle drive såkalt etnisk barnevernsarbeid, og hadde ansatt både somaliske og norske miljøarbeidere som skulle fungere som rollemodeller for de unge somaliske guttene. Lokalet disse guttene først bodde i samlet, og leilighetene de etter hvert flyttet ut til, utgjorde således den formelle feltarenaen min.
Jeg har i tillegg studert unge, somaliske menn som er deltagere i det jeg vil kalle subkulturen på nedre del av Grünerløkka i Oslo og langs Akerselva (Elva). Disse miljøene, nærmere bestemt subkulturen eller gatekulturen på nedre Grünerløkka, utgjorde slik den uformelle feltarenaen min. Hovedinformanten min solgte narkotika, hovedsakelig hasj, og brukte dermed det som defineres som kriminalitet som tilpasningsstrategi i møtet med Norge. Det er mange somaliske gutter som gjør akkurat det i dette området, spesielt langs Elva. Kriminalitetsbegrepet får av den grunn utvidet plass, sammen med antropologiske perspektiver på etnisitet. Marginalisering og levekårsproblemer står også sentralt.
Gatekapital (Sandberg og Pedersen, 2006) handler også om disse minoritetsetniske guttene som selger hasj på Elva. Svært mange av forfatternes funn og tolkninger fra Elva bekrefter mine egne empiriske funn fra Grünerløkka (Løkka). Jeg bruker derfor Gatekapital gjennomgående som sammenlignende empiri.