Abstract
Denne oppgaven tar for seg en gruppe kinesiske samtidskunstnere i storbyen Shanghai. Ved hjelp av et historisk perspektiv, krysskulturelle og tverrfaglige teorier ser vi hvordan disse utfordres av en kunstverden i stadig endring. De kan oppfattes som hybrider av vestlig og kinesisk karakter. Atferdsmønstre viser at de forsøker å distansere seg fra visse sider av fortiden for å bevege seg mot fremtiden samtidig som de er sterkt knyttet til sin egen arvelige kunst- og samfunnshistorie. Diskrepans mellom ideal, myter og virkelig atferd synliggjør dem som både agenter og ofre i sin egen samtid. De er en ny generasjon kunstnere som ved å legge vekk penselen til fordel for tekniske verktøy krysser kulturelle grenser for å bli mer moderne, og har tatt til seg kosmopolitiske og globale karakteristika. Faren ved en slik massekultur blir at en har for mange holdepunkter og en ikke lenger greie å komme frem til et felles begrepsapparat. Særlig i en verden av uendelige muligheter kan en autoritets klare svar virke befriende og informanter trekkes mot likesinnede og kunstverdenen som system. Shanghai med dets kompleksitet er også perfekt for utprøving av nye roller.
Fortidige erfaringer fra vestlig påvirkning sitter dypt forankret både på godt og vondt, og det eksisterer en enighet i kunstmiljøet at Vestens inntog har implikasjoner som må håndteres.
I en tid da myndighetene aksepterer og tar i bruk ny avansert teknologi og konsum av nye varer, kan en heller ikke ignorere nye former for estetisk aktivitet og kunstformidling. Kunstmiljøet ønsker å forme kriterier for kunstkritikk og estetikk uten innblanding fra verken myndigheter eller Vesten.
Gjennom informanters arbeidsmetoder samt forfatterens egne personlige refleksjoner og erfaringer i feltet, kommer det frem likheter mellom antropologer og kunstnere i forfølgelsen av felles og individuelle mål. Videre kan samtidskunstnere være relevante å se på fordi de karakteriseres som barometer for samfunnet. Kunsten kan invitere til kritisk refleksjon og undring og komme publikum i møte. Beskrivelser fra spesielt en hovedinformants omgangskrets, familie, tanke og levesett gir et innblikk i Kinas dramatiske historie, kunsthistorie og nåtidssituasjon. Siste del av oppgaven tar for seg to utstillinger på tvers av kontinenter, som flere informanter var delaktige i. Utstillingene som var i bevegelse samtidig, viser hvordan objekter, utformingen av arrangementer og en rekke praksiser fløt over grenser og har blitt til sedvaner i en global kunstverden.