Abstract
Sammendrag
Karibiske narrative virkeligheter. En antropologisk tolkning av kvinners fiksjon og virkelighet i fire noveller.
Kvinnelige forfattere har dominert i Karibisk litteratur de siste tiårene, og de står for det spesielt ”karibiske” i regionens litteratur. De representerer nye stemmer fra området, de behandler nye temaer fra andre vinkler enn det menn har beskrevet tidligere, og er derfor interessante for antropologien. Skjønnlitterære tekster legger ikke skjul på å være organiserte narrativer, og pretenderer ikke "sannhet" eller "virkelighet", de forteller en historie og representerer en eller flere stemmer i konstruerte univers. Men hvordan skal vi forholde oss til disse tekstene fra et antropologisk standpunkt? Kan de brukes som etnografiske kilder, som etnografiske beskrivelser eller kun som kulturelle produkter? For å utforske dette temaet nærmere tar oppgaven for seg fire noveller skrevet av karibiske kvinner, og gjør dem til gjenstand for en antropologisk tolkning av hva de forteller om det å være kvinne i Karibien. Hvordan stemmer bildene som dannes overens med antropologisk og annen forskning om kvinner fra området? Forteller de noe mer enn antropologien kan, eller utelates viktige aspekter ved det å være karibisk kvinne? De fire novellene er innbyrdes svært ulike, men enkelte temaer er relevante i dem alle. Det sterkeste motivet er kvinners leting etter sin egen stemme, og en måte å representere seg selv på.
Antropologisk tekstanalyse er en lite beskrevet metode, men relevansen av feltarbeid og kjennskap til regionen tekstene er hentet fra må understrekes.