Abstract
Denne oppgaven er basert på et feltarbeid i Norge, i perioden desember 2003, til desember 2004. Det viktigste fokuset under feltarbeidet var å prøve å forstå hvordan hivpositive i Norge forholder seg til det å leve med hiv. Identitet dannes i relasjon med andre mennesker, og de reaksjonene de hivpositive møter i samhandling med andre, vil være av betydning for hvordan de identifiserer seg selv. Teksten tar utgangspunkt i et ønske om å gi et innblikk i hverdagen til hivpositive i Norge, og noen av de utfordringene de møter. Jeg forsøker å vise hvordan hivpositive kan forhandle rundt en identitet som hivpositiv, både individuelt og som en gruppe. I kapitlene 2 og 3 vil jeg presentere livshistoriene til to hivpositive som har ulik bakgrunn. Fredrik er tidligere rusmisbruker, og Marie er familiemor. Disse to representerer ulike sosiale grupper i samfunnet. Fredrik tilhører en av risikogruppene som ble konstruert i arbeidet med smittesporingen av hiv på åttitallet. Marie tilhører ikke en slik risikogruppe, og bryter dermed med forventningene mange har rundt hvem som blir smittet med hiv. På grunn av dette møter de ulike reaksjoner fra omgivelsene på deres hivstatus, og jeg vil vise hvordan de forhandler rundt identitet som hivpositiv i forhold til disse reaksjonene.
I kapittel 4 vil jeg vise hvilken betydning Huset, et senter for hivpositive, har for brukerne når det gjelder forhandling rundt identitet som hivpositiv. Huset representerer blant annet et sosialt nettverk, en gruppe å tilhøre, en arena hvor de kan øve på å håndtere det å være hivpositiv i ulike kontekster, samt utveksle råd og erfaringer. I kapittel 5 vil jeg vise ulike arenaer hvor de hivpositive forhandler rundt identitet som hivpositiv på individnivå. En slik forhandling foregår både i den hivpositives nære relasjoner, som overfor familie, venner, partnere og tilfeldige seksuelle partnere, men også ovenfor helsevesenet, på arbeidsplassen og overfor den norske velferdsstaten. Avslutningsvis, vil jeg i kapittel 6 vise hvordan en gruppeidentitet konstrueres, hvilken betydning en gruppeidentitet kan ha på individuelt nivå, som et nettverk, og på samfunnsnivå, blant annet for å fremme rettigheter for hivpositive og kanskje føre til mindre stigmatisering av hivpositive.