Abstract
Sammendrag
Avhandlingen er basert på en feltundersøkelse gjort på Island i perioden 1999 til 2000. Fokusgruppen min har vært unge kvinner og unge mødre. Temaet er relatert til kvinnenes forestillinger og erfaringer omkring betydningen av å få barn og kulturelle aspekter som har med barnets symbolske og praktiske betydninger i forhold til kvinnenes identitetsopplevelse og livsprosjekt.
Kvinner på Island føder mange barn, og får barn tidlig. Samtidig er yrkesaktiviteten svært høy og arbeidsukene lange. Det islandske velferdssamfunnet ligger ett godt stykke bak de andre nordiske landene når det kommer til støtte av barnefamilier. Barnetilsynsordninger tilfredsstilles i mindre grad behovene som finnes, og det legger et press på foreldre om å finne alternative løsninger. Jeg finner at betydningen av og vissheten om familien som ett støtteapparat er viktig for kvinnenes opplevelse og erfaring med å få barn når staten ikke strekker til. Spesielt eldre kvinnelige slektninger er viktige omsorgsperson.
Å se unge mødre som et sosialt problem er vanlig innen vestlig forskning. Det er en vanlig oppfatning på Island at unge mødre ikke er en stigmatisert status. Mine funn tyder på at opplevelsene de unge mødrene har viser ambivalens. Noen opplever stigmatisering, men ikke nødvendigvis på grunn av alder. Det er mer et spørsmål om måten de utøver morsrollen sin på i et møte mellom ulike livsstiler og livsverdner, mellom by og land og mellom en forståelse av moderne og tradisjonelle morsprosjekt