Abstract
Denne avhandlingen handler om lokalpolitikeres strev for å gjenvinne reell styringsmakt. Gjennom diskusjoner knyttet til næringsomstilling, kommunebudsjett og nytt politiske styringssystem viser jeg hvordan de forsøker å gjenskape en situasjon hvor de som politikere igjen har reell innflytelse. Den underliggende drivkraften var hensynet til folkestyret. Det ble ansett som helt nødvendig å gjenvinne folks tillit til at ”kommunen var politikerstyrt”, for på den måten å kunne vinne tilbake folks engasjement for politikk. I den politiske diskursen var ansvaret for fellesskapet og lojalitet til folk, drivkraft for den enkelte politiker. For politikerne var politikk knyttet til penger. I den økonomiske situasjonen som kommunen befant seg i ble den vanskelige økonomisk situasjon gjort til hovedforklaring på problemene som politikerne slet med. Når politikerne tar ansvar ved å ta over budsjettet, påtar de seg et strategisk ansvar for helheten som står i motsetning til den tradisjonelle lojaliteten til folk. Avhandlingen viser hvordan dette setter politikerne i et dilemma og at de ulike strategier for å håndtere denne situasjonen.
Konsekvensene av politikernes strev for å gjenvinne styringsmakt er det motsatte av det de forsøker å få til. Fokuset på helhetsansvaret førte til at politikken ble mer elitepreget, og at den tradisjonelle politiske erfaringen mister relevans og betydning.