Abstract
Oppgaven handler om dans på Bali. Den tar sikte på å finne meningen til dans for lokalbefolkningen. I forsøket på å forstå dansens rolle på Bali, blir dansen sett i forhold til dens kontekst. Dansen og dens kontekst får en detaljert beskrivelse. Symboler og tegn i og rundt dansen får oppmerksomhet i fokuset på hvordan dans arter seg i praksis på øya.
Ved å se på dansen og dens kontekst i forhold til kunsteliten på øya, en profesjonell dansegruppe, en landsby og et rituelt drama, ser vi at dansen er en del av noe mye større og at den ikke kan studeres uten at man ser den i forhold til religionen. Dansen er en del av religionen og kan aldri skilles fra denne. Vi ser hvordan dansere alltid setter seg i kontakt med niskala, den usynlige, overnaturlige og sakrale verden som guder og gode og onde ånder er en del av, før de skal danse. Vi ser også hvordan dansen kan fungere som en ofring til niskala, og slik tilfredstille denne sfæren, som legger sånn vekt på det estetiske uttrykket. Samtidig som den er en ofring til niskala, kan dansen også fungere som ypperste underholdning for befolkningen.
Oppgaven viser at å ha en god kontakt med niskala kanskje er det viktigste for befolkningen på Bali. Ved å opprettholde en god kontakt og å tilfredstille niskala, vil niskala hjelpe befolkningen i hverdagen. Som et middel som fører menneskene i kontakt med niskala, spiller derfor dansen en vesentlig rolle i livene til folket på Bali.