Abstract
I denne hovedoppgaven tar jeg for meg identitetskonstruksjon og bearbeiding av kulturelle impulser på Island i forhold til tre kulturelle prosesser: norrønifisering, amerikanisering og kosmopolitisme. Jeg bruker Bjørk Guðmundsdóttir som empirisk eksempel på kosmopolistisk selvpresentasjon og presentasjon av Island og jeg studerer ulike modeller for islandskhet (Geertz, 1973).
Hvordan forenes to tilsynelatende rake motsetninger som norrønifisering og amerikanisering i bildet av å være islandsk? Nye kulturelle impulser blir bearbeidet gjennom verdiparameterne unikhet, likhet og renhet som ble konstruert ved norrønifiseringen av Island.
Slik får man paradokser som at selve symbolet på amerikanisering, Coca Cola, redefineres til noe unikt islandsk. Det er verdens beste cola fordi den er tappet på det rene og unike islandske vannet.
Så lenge nye kulturelementer og kulturelle impulser kan plasseres i forhold til eksisterende verdiparametere så vil de ikke oppleves som et ubehag i kulturen. Da kan man ta noe nytt og noe gammelt, noe lånt og noe blått (for Island), vaske det på programmene ’unikhet’, ’likhet’ og ’renhet’ og få noe ut et islandsk produkt. Slik kan et ekteskap mellom Island og USA produsere harmoniske barn.