Abstract
Sammendrag
Denne oppgaven handler om rovviltkonflikt og naturvernmotstand. En sentral problemstilling er hvordan sauebønder i noen anledninger truer med å skyte fredet rovvilt, mens de i andre anledninger vil hevde at det ikke er rovdyret som deres egentlige fiende. Dette og andre spørsmål relatert til naturvernmotstand behandles med utgangspunkt i empiri fra Beiarn kommune i Nordland, hvor feltarbeidet ble utført fra høsten 1996 til høsten 1997, og med noen ekstra turer i 1998. Det at rovviltkonflikten generelt er et evig tilbakevendende tema i norsk presse som engasjerer mange, har ført til innsamlingen av data for så vidt har forstsatt også etter endt feltarbeide. Rovviltkonflikt og naturvernmotstand plasserer seg innen temaet bruk versus vern av naturen, hvor natursyn blir en viktig komponent. Jeg argumenterer for at natursynet både må sees på bakgrunn av landbrukstradisjonene, med spesiell fokus på saueholdet, men eksterne faktorer blir også viktige i beiarværingenes natursyn. Uttrykk for rovvilt- og naturvernmotstand leder til at de andre konkluderer med at beiarværinger generelt, og distriktsbefolkning og primærnæring generelt har et destruktivt natursyn. Med dette menes at de ansees for å ville bruke naturen for materielle og nyttemaksimerende formål alene, og derfor ikke ser verdien av naturvernet. Dette vil jeg argumentere i mot ved en bred presentasjon av beiarværingenes natursyn.
Et sentralt argument i oppgaven vil være at vernemotstanden og rovviltprotestene er uttrykk for noe mer enn det tilsynelatende gir uttrykk for. Her er ikke natursynet i fokus, men relasjonene mellom de som kan sies å ha ulike natursyn. Natur- og rovviltvern har bred støtte i befolkningen, og for beiarværingene fremstår dette sosiale feltet, som består av forvaltning, naturvernorganisasjoner, friluftslivsorganisasjoner, og den urbane befolkning generelt, som en samlet gruppe de føler seg avmektige i forhold til. Verneideologien generelt ansees som en fremmed kultur som manifesteres lokalt ved tilstedeværelsen av blant annet rovdyr og vernede områder innen nasjonalparken. I denne sammenhengen blir alle de reguleringer som på en eller annen måte legger bånd på lokal natur- og ressursbruk regimer som ikke har lokal legitimitet, og derfor blir utsatt for motstandsuttrykk. Jeg vil også vise at disse reguleringene ikke er av ny dato, flere forhold som legger restriksjoner på lokal råderett er prosesser som har pågått i århundrer, og er fremdeles aktuelle. Alt dette er aspekter som må taes i betraktning for å forstå beiarværingenes motstand til rovdyr.