Abstract
Gjennom turistinformasjon og reiselitteratur profileres gjerne Guatemala som et land med stolte røtter til en eldre mayakultur. Modernitet, sosiale ulikheter, men også det multietniske aspektet er fraværende eller svært nedtonet. Særlig fremheves mayaruinene i Petén og dagens mayaer i høylandsområdet – og da spesielt deres vevde tekstiler og kommunespesifikke drakter. I denne oppgaven ser jeg på en nyere kunsttradisjon; oljemalerier, hvis temaer tar utgangspunkt i mayaindianerens skikker. Malesjangeren, ofte kalt primitivismo, oppstod uavhengig i tre landsbyer. En av disse er San Pedro La Laguna. Her har maletradisjonen blant annet blitt overført fra maler (maestro) til maler (elev), og det er derfor store likheter i valg av tema og komposisjon. Bildene males hovedsakelig for et eksternt publikum; kunstsamlere eller turister, og størrelse og form varierer etter hvem mottaker er. Jeg undersøker hvordan bildene forholder seg til dagliglivet og analyserer malernes diskurs rundt bildenes innhold og hvordan de ser sin egen rolle. Malerne ser bildene som et kommunikasjonsmiddel for å formidle aspekter ved egen kultur. For å gripe meningsaspektet ved bildene og dermed få en forståelse av faktorer som vektlegges i utforming av personlig og etnisk identitet er det nødvendig å plassere bildene i en større sosial og historisk kontekst. Dagens malere har utviklet en egen stil der det i tillegg til fokusering på forsvunne og levende tradisjoner, legges særlig vekt på utformingen av drakt. I San Pedro er det ytterst få som daglig bruker den lokale drakten. Mens språket er viktig for lokal identitet, sees drakt som den faktoren som, visuelt sett, klarest synliggjør etnisk tilhørighet. Ved å male drakt, men også ved å bruke drakt i ulike anledninger, representerer malerne sin lokale gruppe, Guatemalas mayaindianere og Guatemala som land.