Abstract
Sammendrag av oppgaven
Denne oppgaven tar for seg hvordan arbeiderklasseidentitet vedlikeholdes i nærmiljøet i bydelen Walker på østkanten i Newcastle upon Tyne i Nordøst-England.
Vi får se hvordan identitet forhandles fram gjennom tette relasjoner lokalt. Det er et finmasket klassifikasjonssystem som kommer til syne i forhold til indre klassifisering. Folk benytter to modeller, en beskrivende modell og en handlingsmodell til å forklare dette komplekse systemet. Videre får vi se hvordan kjønn preger sosial organisering og hvordan enkelte arenaer fremstår som kjønnet. Idéer om menn og kvinner er dessuten tydelig uttrykte idealer, men vi skal se hvordan det i praksis er vanskelig å leve opp til disse idealene.
Arbeideklasseidentitet formes ikke bare gjennom indre dynamikk. Vi ser også på hvordan andre grupper, som oppleves som radikalt annerledes, er med på å forme arbeiderklassens forståelse av seg selv. Tross lite kontakt med andre sosiale klasser er det en forståelse av at det ligger en grunnleggende klassestruktur i bunn, og folk tillegger egen og andre klasser egenskaper som er med på å lage stereotypiske skiller. Det fascinerende er at folk i Walker når som helst kan gjøre individuelle unntak fra stereotypien uten at idéen om ’de andre’ rokkes. Siden arbeidsledigheten er stor og mange er avhengige av trygder blir den daglige kontakten med de som er radikalt annerledes i første omgang kontakten med statlige og offentlige institusjoner. Det som folk opplever som annerledes med byråkratiet handler i stor grad om at byråkratiet forholder seg til lover og regler mens folks vurder hverandre i forhold til individuelle historier.
Oppgaven tar også opp hvordan regional identitet, det å være geordie, er med på å reprodusere arbeiderklasseverdier. I så måte blir geordien et symbol på arbeiderklassen.
Avslutningsvis ser vi på hvordan vedlikehold av arbeiderklasseidentitet er preget av et innovervendt fokus. Trekk ved flere kulturelle mønstre viser at folk fokuserer innover i egen kultur. Idéen om oss og de andre formes av dette, og denne innovervendtheten forsterkes av makrostrukturelle strømninger i samfunnet. Til sammen preger det måten kultur reproduseres og hvordan arbeiderklasseidentiteten vedlikeholdes.