Kroppen som prosjekt : mannskroppen innen en norsk keep-fit kultur

Abstract

I denne oppgaven presenterer jeg en liten gruppe unge menns forståelse og opplevelse av kroppen innenfor en norsk ”Keep-fit” - kultur. Jeg viser deres handlingsmønstre og diskuterer beveggrunner for deres atferd og sosiale praktikk. Analysen tar utgangspunkt i hvordan kroppen er representert innen gjeldende forbrukersamfunn, kultur og meningsbærende rom. Oppgaven bygger på et 6 måneders langt feltarbeid på et treningssenter i Bergen, SATS LHG. På bakgrunn av daglig kontakt med mannlige informanter i alderen 16 – 24 år har jeg gjennomført en analyse av mannskroppen og tillagte kroppsliggjorte verdier med utgangspunkt i dikotomiene kultur – natur og subjekt – objekt. Det kan sies å være en strukturalistisk tilnærming til studiet av en postmoderne tilstand. For mine informanter var kroppen å anse som et verdifult konsumerobjekt. Gjennom en individuell og krevende byggeprosess var det viktig for dem å oppretteholde forestillingen om en naturlig transformasjon, en naturlig kropp og et naturlig talent. Begrepet naturlig ble forstått som vanlig og riktig og på denne måten brukte de naturlighetsbegrepet til å skape avstand til en gruppe/klasse og tilhørrighet til en annen. På tross av at mine informanter ga uttrykk for et skarpt skille mellom kroppen og en gitt jeg-identitet, kom det gjennom analysen frem at de hadde et kroppsliggjort syn på den sosiale kroppen. Ved å tillegge kroppens form personlighetstrekk, kom kroppen til å fremstå som et meningsbærende subjekt. I tråd med en fenonomenlogisk tradisjon ble kroppen oppfattet som tvetydig, både subjekt og objekt. Til slutt i oppgaven fremsetter jeg hypotesen at modifisering av kroppen gjennom styrketrening kan ses som en postmoderne overgangsrite. Overgangen fra gutt til mann tar form av en selvrealiseringsprosess hvor de unge menn definerer og markerer sin nye status som mann.