Barnevern og velferd : kompleksitet i den kommunale barneverntjenesten.

Abstract

Sammendrag.

Avhandlingen tar for seg hvilke konsekvenser kompleksitet har for de ansatte i den kommunale barneverntjenesten, og den jobben som de skal gjøre. Kompleksitet belyses ved å se nærmere på velferdsstaten/den kommunale barneverntjenesten, politikk, media, styring, makt, ressurser, organisasjonens grenseløshet, kjønn og de(n) ansatte. Jeg gjør i korte trekk rede for ulike forhold som har bidratt til å forme vår barndomsforståelse, og jeg ser nærmere på hvordan den kommunale barneverntjenesten har utviklet seg fra etterkrigstiden og frem til i dag. Et av de mest fremtredende trekkene, foruten det faktum at barnet i stadig større grad har blitt tilskrevet en selvstendig verdi, er den politiske oppmerksomheten barneverntjenesten har som en del av velferdsstaten.

Avhandlingen bygger blant annet på en antakelse om at offentlige organisasjoner vanskelig lar seg avgrense, det vil si at forholdet mellom tjenestens evne til å produsere ikke nødvendigvis står i forhold til etterspørselen av tjenester. Jeg ser nærmere på om en slik grenseproblematikk stadig blir mer påtrengende som et resultat av implementering av nye styringsverktøy basert på New public management tenkning. Ulik ideologisk forankring mellom såkalte policy deliveres (Lipsky 1980) eller ansatte, og styring av offentlige tjenester er derfor sentralt. Den norske velferdsstatens høye ambisjonsnivå på vegne av den kommunale barneverntjenesten, relateres til opplevde dilemmaer blant ansatte på ulike nivå i den kommunale organisasjonen. Jeg viser også i avhandlingen at det er mye som tyder på at det finner sted endringer i diskursen om barnets beste i den kommunale barneverntjenesten. Dette er endringer som har sitt utspring i at ulike ideologiske krefter virker på samme tid innenfor organisasjonen.