Abstract
Oppgaven er basert på et fem måneder langt feltarbeid blant homofile menn i San Francisco. Jeg ville undersøke forholdet mellom selvidentitet og sosiale omgivelser i lys av normalitetsoppfatninger. Tanken var at homofiles erfaringsverden kunne bidra til å belyse selvets forhold til brytning mellom normalitet og annerledeshet fordi de i seksuelt og romantisk kjærlighetsliv avviker fra det som oppfattes å være naturlig for mennesket. I forbindelse med sosiale omgivelser står San Franciscos status som homohovedstad sentralt i forhold til problemstillingen. Marginalisering og opplevelse av annerledeshet danner et utgangspunkt for de undersøkelser jeg gjør når jeg via temaer som komme-ut-prosess, identitetskonflikt og gruppetilhørighet søker en forståelse av hvordan selvet formes og orienterer seg i møte med den sosiale verden. Gjennom avhandlingen argumenterer jeg for at synlige representasjoner av egen erfaringsverden i det offentlige rom er av sentral betydning for opplevelse av et helhetlig selv.
Et teoretisk premiss for avhandlingen er at selvidentitet forholder seg dynamisk og prosessuelt til ytre diskurser som definerer menneskelig væren. At erfaring av selvet er uløselig knyttet til sosiale former og mekanismer, sees derfor som et gyldig og interessant utgangspunkt for å analysere selvet og personlig identitet innen rammen av antropologiske studier.