Abstract
Sammendrag
Oppgaven tar for seg det muslimske sløret hijab blant skolejenter i Oslo og baserer seg på et feltarbeid på en videregående skole. Praksisen og informantenes fortellinger om den utforskes og diskuteres ved hjelp av modernitets-, kjønns- og praksisteori. Tittelen på oppgaven antyder en overordnet tematikk, som behandles med ulike angrepsvinkler og teoretiske verktøy.
Jentene selv framstiller og forstår hovedsaklig hijaben som et eget initiativ og individuelt valg, og forteller om lite press eller tvang fra omgivelsene. Avgjørelsen om å bruke hijab er imidlertid ikke tatt upåvirket av makt og sosiale relasjoner. Ved hjelp av kognitiv skjemateori viser jeg hijabens kobling til både patriarkalske maktformer og modernitet: praksisen motiveres i stor grad av kulturelle modeller for respektabel muslimsk femininitet og de spesielle utfordringene som ligger i riktig feminin praksis i en moderne kontekst. Praksisteoriens forståelse av makt som internalisert, og skjemateoriens fokus på emosjoner som motivasjon belyser hvordan hijabens kobling til makt ikke forhindrer en subjektiv opplevelse av eget valg og individuell motivasjon.
Hijabpraksisens frivillighet var et av de sentrale temaene i den opphetede offentlige debatten om hijab, som pågikk vinteren 2003-2004, rett i forkant av og samtidig med feltarbeidet. Jentene forsvarer seg mot det de ser ut til å oppfatte som en til dels krenkende anklage fra majoritetssamfunnet; at hijaben er påtvunget. Gjennom en analyse av jentenes forsvar diskuterer jeg opposisjonen ”tvang”/”fritt valg” og dens kobling til en maktdiskurs fra majoritetens side: konstruksjonen av muslimske kvinner generelt og hijabkvinner spesielt, som ”de andre”. Jentenes diskurser, både om hijaben og om konteksten valget om å bruke hijab tas i, illustrerer imidlertid at opposisjonen tvang/fritt valg impliserer et kunstig skille mellom makt og subjektivitet.