Abstract
Hovedoppgaven konsentrerer seg om utfordringer og dilemmaer knyttet til dagens diskurs innen deltakende utvikling . Studien er basert på NGOen Movement for Youth and Alternatives (MAYA) i Karnataka, sør India, hvor forebygging av barnearbeid gjennom opprustning av offentlig skole er sentralt. Jeg argumenterer for at MAYA viser eksempler på gode unntak fra en kritikkverdig rådende deltakende utvikling. Jeg argumenterer for at etablering av organisatoriske redskap for de fattige er nødvendig om de skal kunne påvirke forholdene som skaper deres fattigdom. Det er helt vesentlig å knytte de fattige til de lokalpolitiske strukturer for å tilegne seg makt og derved bli empowered. Det argumenteres for at utvikling i større grad må repolitiseres om det skal føre til sosial endring i form av fattigdomsreduksjon, som er formålet ved utvikling. Sentralt er også en drøfting av hvilke dilemma som oppstår innen deltakende utvikling Dilemmaer som oppstår når utviklerne møter komplekse samfunn hvor begreper som elite, kaste, kjønn og makt blir sentrale.
Min teoretiske forankring er både en diskursanalyse, og et aktørperspektiv. Med bakgrunn i en nyere og skarp kritikk, ( deltakelse, det nye tyranni ), sier jeg meg enig i at dagens utvikling i hovedsak depolitiserer fattigdom. Samtidig viser jeg at det eksisterer handlingsrom og nyanser innen, og at en ensidig kritikk av dagens utviklingsdiskurs tar feil når det argumenteres for at deltakende (bottom up) utvikling ikke er mulig. Jeg argumenterer for at praksiser innen MAYA er eksempel på en repolitisering av utvikling.