Kreolsk identitet på Nicaraguas Atlanterhavskyst

Abstract

Grunnet den europeiske koloniseringen og innføringen av slaver, bor det flere ulike etniske grupper på Atlanterhavskysten av Nicaragua, deriblant kreoler. Kreolene er en sammensatt folkegruppe som er etterkommere av afrikanske og karibiske slaver med innslag av europeere, nordamerikanere og nicaraguansk urbefolkning. Likevel betraktes kreolene som én etnisk gruppe, både av seg selv og av andre. Denne oppgaven beskriver hvordan den kreolske identiteten har oppstått og utviklet seg gjennom samhandling med andre. Ettersom den kreolske identiteten har fragmenter fra flere ulike kontinenter kan den være veldig fleksibel, og hvilke aspekter ved identiteten som trekkes frem kan variere.

Flere av innbyggerne på Atlanterhavskysten av Nicaragua snakker ulike urbefolkningsspråk, og kreolene har kreolsk engelsk som morsmål. Styresmaktene i Nicaragua ønsket lenge at all undervisning på offentlige skoler skulle være på spansk, noe som har skapt store problemer for mange av barna som har andre morsmål. I løpet av de siste 15 årene har det blitt grunnlagt et nytt universitet i regionen som tar sikte på å ivareta det språklige og kulturelle mangfoldet. En av utdanningene som gis ved universitetet er Educación Intercultural Bilingüe (EIB). Målet med denne utdanningen er å sette lærere i regionen i stand til å undervise barn fra de forskjellige etniske gruppene på deres eget språk og ut fra deres egen kulturelle bakgrunn. Flere av informantene mine argumenterte for at ivaretakelse av språk og tradisjoner er viktig for å opprettholde identitetsfølelsen. Oppgaven diskuterer derfor også hvilken innvirkning universitetet og utdanningen EIB har på den kreolske identiteten.