Abstract
50 gram med kaviar fra Det Kaspiske Hav kan kjøpes for opptil 500 dollar. Har man mer penger, er det faktisk også mulig å få kjøpt et kilogram med beluga-kaviar til over 24 000 dollar. Rognen fra støren (beluga, osetera og sevruga) i denne innsjøen er med andre ord en ettertraktet vare. I denne avhandlingen belyser jeg noen av mekanismene som ligger bak en slik konvertering og komodifisering av naturressurser med utgangspunkt i mine observasjoner foretatt i Iran. Det overordnede målet med denne avhandlingen er å vise hvordan sosiale aktørers selvrepresentasjon formes av de dominerende narrativene i et samfunn, Iran i mitt tilfelle. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i kognitiv antropologi kombinert med teorier om inntrykkskontroll og normert samhandling. I kapittel en gir jeg en mer utførelig presentasjon av de teoretiske valgene jeg har foretatt. Her presenteres også feltet og gjennomføringen av selve feltarbeidet. I kapittel to analyserer jeg fattigdomsbegrepet. Kapittel tre inneholder en lengre presentasjon av noen av størfiskerne jeg traff. Forøvrig analyserer jeg også forskjellige aktørers forhold til støren og innsjøen i dette kapitlet. I kapittel fire skriver jeg blant annet om forvaltning av ”grenser”. Mine observasjoner i Iran i 2004 tilsier at det eksisterer et dypt fundert negativt menneskesyn blant flere av de sosiale aktørene jeg traff. Dette negative menneskesynet har jeg valgt å synliggjøre ved å kalle det eksplisitt for rasisme. Det skal her avslutningsvis understrekes at avhandlingen ikke har rasisme som et overordnet tema, men konstruksjon av begreper og begrepsapparat som fundament for selvrepresentasjonen hos aktører generelt.