Abstract
Oppgaven handler om berberbevegelsen i Marokko, som jobber for etnisk revitalisering og konstitusjonelle rettigheter for berberne. Berberne er Nord-Afrikas opprinnelige befolkning, men de bor i dag innenfor stater som alle definerer seg som arabiske. Araberne kom til området på 700-tallet for å vinne nye landområder for islam. Mange nyomvendte berbere gikk over til å bruke Koranens språk, arabisk, og i dag er det derfor en majoritet som definerer seg selv som arabere. De eneste som klarte å beholde språket var de som bodde i fjellene og de nomadiske tuaregene som holder til i Sahara.
Det berbiske språket har vært stigmatisert og sett på som mindreverdig i en årrekke, men det ønsker berberaktivistene nå å reversere. Gjennom bl.a. gjenoppdagelsen av sin egen historie og sitt gamle alfabet, tifinagh, øker de folks stolthet over egen kultur. Berberbevegelsen drives først og fremst av intellektuelle, studenter, advokater, artister, skuespillere og forfattere som har opprettet en rekke kulturorganisasjoner.
Feltarbeidet som ligger til grunn for oppgaven ble gjennomført i Marokko over en periode på seks måneder våren 2004. Jeg bodde da i tre forskjellige familier, på landsbygda i Sør-Marokko, i en tradisjonell familie i Agadir og hos et moderne ektepar i Rabat. Dette gav meg et godt innblikk i totalt forskjellige berbiske livsstiler. I tillegg bygger oppgaven på min mangeårige kontakt med miljøet rundt Amazigh Kulturorganisasjon i Norge og på internettsider skrevet av berberaktivister.
Oppgaven tar for seg temaer som etnisitet og nasjonalisme, bruk av symboler, manipulasjon med historien, arabisk nasjonalisme, assimilering av minoriteter, ære og skam og tradisjoner fra landsbygda.