Abstract
SAMMENDRAG
Denne oppgaven forsøker å si noe om hvordan høykultur og lavkultur blir konstruert. Arbeidet er basert på et seks måneders feltarbeid i Bergens Tidendes kulturredaksjon. I lys av den postmodernistiske tesen om at grensene mellom det høye og det lave i kulturen er mindre tydelige enn før, konkluderer jeg min empiriske gjennomgang med at de kulturelle arenaene ”høy” og ”lav” har endret seg. Likevel består høykultur og lavkultur, og er klart avgrensede. Det har i Bergens Tidende kommet til en tredje posisjon langs aksen mellom høy og lav, det de høykulturelt orienterte konstruerer som det ”vulgære”. Et fjerde kulturelt felt kaller jeg ”middelkultur”. Denne kulturen distingveres det lite rundt, og derfor er det vanskeligere å plassere den langs høy/lav-aksen, som nettopp blir til i en distingverende diskurs om kultur.
Ofte er de kulturelle distinksjonene mellom høy og lav bare en av mange tilgjengelige metoder for å skape sosial differensiering. Oppgaven er også en fortelling om makt i en kunnskapsbedrift. Jeg bruker en semiotisk innfallsvinkel for å analysere noen av maktens minste former i en organisasjon der forskjeller underkommuniseres. Jeg fant at journalistene i Bergens Tidende brukte samhandlingsformer som på mange måter både ga form til, underbygget og skjulte strukturelle forhold. Disse språklige formene fikk direkte konsekvenser for maktfordelingen mellom de yngre og de eldre i redaksjonen.