Abstract
Avhandlingen belyser fra ulike innfallsvinkler norske foreldres barneomsorgspraksis. Fokus er på de minste barna som ikke har språk, slik at signalene deres må tolkes. Tolkning av barns signaler antas å være "kulturelt" betinget, både innen samme land og mellom land. Barns signaler tolkes ut fra hvilke kunnskapssystem "tolkeren" har internalisert og inkorporert. Avhandlingen diskuterer forholdet mellom "kunnskap" og "tradisjon" som antatte forskjellige kunnskapssystem forankret hos henholdsvis "fagfolk" og "folk flest".
Foreldres praksis analyseres som påvirket av mange omkringliggende "felt". Disse "felt", inkludert foreldres praksis, tenkes relatert til hverandre i nettverk. Holdninger og idéer flyter i dette nettverk og påvirker foreldres praksis. Disse påvirkningfelt er "Organisering av arbeid og fritid"; Inter- og Intragenerasjonell kontakt; "Fagfolk i lokalmiljøet"; "Statlig styring" og til slutt "Sentrale, generelle, samfunnsmessige verdier". Disse "felt" utgjør avhandlingens grunnstruktur.
Med utgangspunkt i psykologisk, kognitiv antropologi kombinert med perspektiver på makt, forstås "kultur" som "kulturelle modeller", idéer og forestillinger som deles blant en gruppe mennesker. "Påvirkningsfeltene" inneholder kulturelle idéer og forestillinger som internaliseres og inkorporeres hos aktørene i ulik grad og får ulik motivasjonskraft for handling. Ved å sammenligne norske forhold med etnografi fra Gambia, tydelig-gjøres klarere hvilke mekanismer som er virksomme i å definere aktørers praksis. Disse praksiser diskuteres så i en videre samfunnsmessige kontekst, og det følgende utsagn kan illustrere avhandlingens hovedpoeng:
EVERYTHING IS CONNECTED IN LIFE
THE POINT IS TO KNOW
IT AND TO UNDERSTAND IT