Abstract
Mitt feltarbeid ble utført i løpet av seks måneder i provinsen Misiones, nordøst i Argentina. Der levde jeg i to byer sammen med to ulike familier, og mitt materiale stammer fra en middelklassekontekst. Landets heterogene sammensetning av mange europeiske immigrantgrupper, som med tiden er blitt blandet og i dag utgjør argentinere, er en viktig forutsetning for å forstå noen av de sosiale prosesser som har pågått og fremdeles pågår der. Jeg har i denne oppgaven forsøkt å gripe fatt i noen av disse, gjennom mitt fokus på matlaging og konsum. Disse aktivitetene ser jeg på som teknikker for produksjon av lokalitet, der lokalitet, i tråd med Appadurai (1996), må forstås som et aspekt ved sosialt liv. Videre vil det si at lokalitet her innebærer en tanke om noe relasjonelt og dialektisk, ikke avgrensethet og nivåer.
Data samlet jeg inn fra en offentlig og en privat arena, i både hverdagslige og eksepsjonelle sammenhenger, og jeg fant en kompleks sammenveving av ulike dimensjoner utspilt i folks matfat. Kokebøker, folks idéer og aktuell matpraksis viste meg at argentinere deler en felles nasjonal ´cuisine´, slik en kontinuitet mellom en offentlig og en privat matarena også indikerte. Samtidig rommer denne ´cuisine´, på bakgrunn av steders råvarer og lokal kontakt mellom en opprinnelig befolkning (lo criollo) og senere ankomne immigrantgrupper fra Europa, variasjoner av regional og lokal karakter. En felles argentinskhet er blitt skapt ut av en fragmentarisk virkelighet, og denne prosessen for sosial integrasjon av mennesker og deres mat, har jeg, med inspirasjon av Archetti (1999), forklart i kraft av tre hybridmodeller (essens, fusjon og heterogenitet). I folks private hjem fant jeg levende etniske mattradisjoner, bevart gjennom flere generasjoner, og som ikke kom til syne i offentligheten, verken i tekst eller mattilbud. Ett unntak var en årlig arrangert immigrantfestival i Misiones. En diskontinuitet kom dermed til syne, mellom offentlig ideologi og privat praksis.