Abstract
I de siste årene er et nytt utvalg forretninger og serveringssteder dukket opp i Oslo, med et tilbud av varer som tidligere var ukjente på det norske markedet. Temaet innvandrere som selvstendig næringsdrivende har likevel hittil fått lite forskningsmessig oppmerksomhet i Norge. Denne hovedoppgaven belyser og diskuterer innvandreres deltakelse i det norske samfunnet gjennom etablering av egen forretningsvirksomhet. Oppgaven er basert på feltarbeid i Oslo høsten 1997, hovedsakelig bestående av intervjuer med næringsdrivende av pakistanske opprinnelse, samt deltakende observasjon ved et offentlig støttet etablererveiledningsprosjekt.
Sentrale spørsmål som stilles er hva slags virksomheter innvandrere velger å etablere, og hvordan de går frem i etableringen og forretningsdriften. Internasjonal forskning på feltet vektlegger den næringsdrivendes etniske gruppe som viktig arena, både som nisje og ressurs-nettverk. Dette sammenliknes i første del av oppgaven med empirisk materiale fra pakistanske næringsdrivende i Oslo. Et tredje spørsmål er hvorfor , og det fokuseres blant annet på hvorvidt egenetableringen skyldes vanskeligheter med å gjøre karriere på det ordinære arbeidsmarkedet. Norske myndigheter kaller arbeid den viktigste arena for innvandrernes integrering i det norske samfunnet, og ser også selvstendig næringsvirksomhet som en del av denne arena. Gjennom kompetansegivende tiltak, ønsker regjeringen å legge til rette for at kvalifiserte innvandrere starter egen virksomhet. Oppgaven behandler et offentlig støttet etablererveiledningsprosjekt, og viser hvordan et særskilt kompetansetilbud rettet mot innvandrere legitimeres, og hvilke premisser som her legges for deltakernes etablerings-strategier. Det drøftes videre i hvilken grad og på hvilken måte offentlige tiltak også forsøker å dekke etablerernes finansieringsbehov. Avslutningsvis drøftes ulike perspektiver på de næringsdrivendes suksess, både som enkeltpersoner og deltakere i storsamfunnet. Et spørsmål som knytter de ulike deler av oppgaven sammen, er hvilken plass næringsdrivende innvandrere har i offentlig diskurs, og hvilken grad av sammenheng det er mellom de strategier entreprenørene på egen hånd velger å følge, og myndighetenes tiltak og målsetninger. Til sist diskuteres derfor innvandrernes virksomheter i et integrasjonsperspektiv.