En studie av motkultur i en mekanikerklasse på yrkesskolen

Abstract

Denne oppgaven handler om dannelsen av en motkultur i en skoleklasse. Den handler også om ulike komponenter som inngår som sentrale fundament i denne motkulturen. Representantene for denne motkulturen er gutter på grunnkurset i en mekanikerklasse på landets største yrkesskole. Over halvparten av guttene i mekanikerklassen på grunnkurset kan i følge Stortingets definisjon (NOU 1995:12) klassifiseres som tospråklige minoritetselever. Over halvparten av guttene i mekanikerklassen velger å gjøre motstand i timene, og bli en del av det jeg har valgt å kalle "antiskolegruppa". Guttene legger opp ulike strategier for handling i klasserommet, og disse får ulike konsekvenser for elevene selv og deres forhold til lærerne. De av elevene som ikke tar del i denne motkulturen, men i større grad velger å innordne seg etter lærernes og skolens påbud, har jeg for enkelhetens skyld kalt "konformistene". Hovedproblemstillingen i det kommende er hvordan guttene i antiskolegruppa sin motstand og motarbeidelse av skolens verdier utvikles og artikuleres. Fokuset rettes mot de verdiene guttene enes om, og hvilke følger dette får i møtet med skolens krav om innordning og faglige prestasjoner. Ved hjelp av empiriske eksempler prøver jeg å vise hvordan antiskolegruppa og skolens ideologi er på kollisjonskurs, og hvordan guttenes motkultur faktisk er uforenlig med de verdier skolen står for. Hvorfor guttene i antiskolegruppa i det hele tatt velger skolen, når den videregående utdanningen i Norge fortsatt er frivillig, er et spørsmål jeg ønsker å belyse. Det viser seg at videregående skolegang er med på å gi disse elevene visse fordeler som de ikke hadde oppnådd hvis de hadde valgt å slutte etter grunnskolen. Det empiriske materiale som denne oppgaven er basert på, er hentet inn gjennom høstsemesteret i 1996 og begynnelsen av vårsemesteret 1997. Selv om jeg har oppholdt meg i tre ulike klasser på forskjellige faglige yrkeslinjer, er mitt hovedfokus rettet mot mekanikerklassen hvor jeg gjorde deltagende observasjon fra første skoledag. Årsaken til dette er at det var blant disse guttene jeg oppnådde best kontakt og innpass, og at samhandlingen og gruppedannelsen var annerledes enn i de andre klassene. Mitt materiale fra de to andre skoleklassene vil benyttes som sammenligningsgrunnlag i forhold til mekanikerklassen. Sammenligningen vil først og fremst dreie seg om gutters og jenters ulike strategier og organiseringsformer i klasserommet. Deretter vil jeg foreta en kort komparasjon mellom grunnkurs og videregående kurs, når det gjelder undervisningsopplegg og faglig engasjement.