Abstract
Avhandlingen tar for seg bistandsarbeidere og deres hverdag og virkelighet innenfor et større bistandssystem. Dette større systemet behandles gjennom en gjenomgang av den norske bistandshistorien og to bistandsorganisasjoners forberedelseskurs for kommende bistandsarbeidere. Empiri er hentet fra feltarbeid i Norge og Etiopia, blant bistandsarbeidere i Røde Kors og Kirkens Nødhjelp. Feltarbeidet er gjennomført på forbredelseskurs før bistandsarbeiderne reiste ut, og mens de arbeidet i Etiopia.
Ved å presentere det norske bistandsprosjektets historie dannes en ramme innenfor hvilke bistandsarbeiderene jobber i dag. Gjennom en forståelse av organisasjonenes forberedelseskurs som overgangsritualer, gis et bilde av hva og hvordan organisasjonene presenterer kunnskap som viktig, og på hvilken måte dette kan sies å stemme overens med bistandsarbeidernes forventninger og motivasjoner.
Rollen bistandsarbeiderne skal fylle "ute" blir definert som å være i spenningsfeltet mellom "hvit mann i Afrika" og en "barmhjertig samaritan". Bistandsarbeiderollen legger premisser for bistandsarbeidernes identitet, samtidig som det vises hvordan bistandsarbeiderne fyller rollen utfra egen selvforståelse. I møte med roller, hverdags- og arbeidsliv i Etiopia hevdes det at bistandsarbeiderne står ovenfor dilemma. I slike ambivalente situasjoner søkes de moralske dilemmaene løst ved å foreta reklassifiseringer og refortolkninger i henhold til egne moralske standarder. Slik blir et delvis nytt verdensbilde konstruert, på en slik måte at det ikke gjør for stor vold på eget verdisyn. I en slik prosess utvikles gjerne et behov for legitimering, og dette behandles gjennom Berger og Luckmans (1996) fire nivås legitimeringsmodell. Her diskuteres det om bistanden som system kan fungere som et overordnet symbolsk univers for bistandsarbeiderne.
Avhandlingen konkluderer med at det både på organisasjonsnivå og på individnivå er lettest å få øye på en individtilnærming til bistanden. Både av organisasjonene og bistandsarbeiderne presenteres motivasjoner og løsningsstrategier som individuelle. Dette knyttes an til en modernitetsforståelse som hevder at en stor del av sannhetsskapningen og dilemmahåndteringen må løses av det enkelte individ.