Abstract
Denne avhandlingen viser hvordan vestlige turister og thailendere kategoriserer og samhandler på bakgrunn av en teori om kulturell identitet som noe som er, noe som blir og som en symbolsk kategori. Feltarbeidet ble utført over ti måneder på Koh Tao, en øy i den thailandske Gulf. Gjennom å bli kategorisert og samhandlet med som en farang (lokal kategori for vestlig) av thailenderne på øya, ble jeg selv en del av den ene av gruppene jeg skulle studere. Det var en god innfallsvinkel for å få en forståelse av samhandlingen mellom gruppene.
Gjennom å utvikle Stuart Halls begrepspar; kulturell identitet som noe som er og noe som blir, fant jeg det analyseverktøyet jeg mente jeg trengte for å kunne få en forståelse av samhandlingen og kategoriseringen innad og mellom de forskjellige gruppene på Koh Tao. Stuart Hall argumenterer for at kulturell identitet på den ene siden kan forstås i termer av en felles kultur. På den andre siden er det er en relatert, men ulik måte å forstå kulturell identitet på: Kulturell identitet er her like mye det som blir, som det som er. Med et utgangspunkt i syv temaer; henholdsvis religion, hudfarge, språk, miljø, arbeid, penger og mat viser jeg hvordan kategoriene thailendere og faranger har mening for gruppene på øya, og hvordan denne meningen hele tiden er i prosess.
Selv om det er store forskjeller innad blant thailenderne, presenterer de i stor grad et homogent bilde av hva det er å være thailender ovenfor de vestlige som kommer til øya. For eksempel uttrykkes det at for å være thailender må en være buddhist. Jeg viser at det ikke er mulig for vestlige som kommer til Koh Tao å bli en thailender, men ved å være på øya over tid, kan en bli kjent med det kulturelle meningsinnholdet i kategoriene, og samhandle med thailenderne på en annen bakgrunn en den stereotype forståelsen av ens kulturelle identitet. I hovedoppgaven blir det vist hvordan en på den ene siden samhandler med de andre på bakgrunn av en statisk forståelse av hvordan virkeligheten er, men at denne forståelsen hele tiden reforhandles eller bekreftes i møtet mellom gruppene. Eksempelvis viser jeg hvordan det er et forstått skille mellom gruppene i forhold til hvem som klarer å spise sterk mat og hvem som ikke klarer det. Gjennom å spise samme mat som de en i utgangspunktet er i opposisjon til, overskrider en grensene mellom gruppene, og en kan samhandle som innenfor den gruppene en i utgangspunktet er i opposisjon til. Det er også gjennom denne formen for overskridelser av grenser at nye kategorier blir generert. Avhandlingen tilnærmer seg dermed kulturell identitet som noe som kan bli forstått som statisk, men som er under konstant produksjon.