• English
    • Norsk
  • English 
    • English
    • Norsk
  • Administration
View Item 
  •   Home
  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet
  • Sosialantropologisk institutt
  • Sosialantropologisk institutt
  • View Item
  •   Home
  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet
  • Sosialantropologisk institutt
  • Sosialantropologisk institutt
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kvinnelighet og hverdagsliv : en studie av kvinnelig kjønnsidentitet i en bydel i Tirana, 1995

Wiik, Susanne Hjertø
Master thesis
View/Open
No file.
Year
1999
Permanent link
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-34497

Metadata
Show metadata
Appears in the following Collection
  • Sosialantropologisk institutt [1033]
Abstract
Jeg har i denne studien undersøkt konstruksjon av kvinnelig kjønnsidentitet i Ali Demi, en bydel i Tirana, Albanias hovedstad. Jeg la vekt på å vise hvilken betydning slektskapsrelasjoner og ideer om beslektethet har i å produsere og å reprodusere kjønnsidentitet, samtidig som jeg fokuserte på den betydningen kvinnefellesskapene i bydelen har i prosessene rundt konstruksjonen av kvinnelig kjønnsidentitet.

I Ali Demi regnes beslektethet på to måter; fisen og familjen. Fisen er en måte å regne beslektethet på der felles blod står sentralt, mens familjen er en gruppe mennesker som i første rekke er beslektet gjennom ekteskap. Man kan si at fis er mens familjen skapes. Kunnskap om hvem som er i slekt kan sees som sosiale kart som informantene mine plasserer seg selv og andre inn i. Et sett av plikter og rettigheter aktiviseres når slektskapsrelasjonen er etablert. Rettighetene og pliktene er ikke aspekter ved individene, men relasjonene og de posisjonene personene har i forhold til hverandre i kraft av at de er bundet sammen av slektskapsrelasjoner. På denne måten kan vi si at slektskap er med på å produsere og reprodusere forskjeller mellom medlemmene av en slektskapsgruppe, og mellom mennesker som er medlem av ulike slektskapsgrupper.

Sentralt i forståelsen av hvordan forskjeller innad i fisen og familjen produseres og reproduseres står det emiske begrepet respekt. Respekten et individ må vise andre i samme familje eller fis, setter grenser for enkeltindividets handlingsrom. På denne måten reproduseres maktrelasjoner. Respekt kan i denne forstand forstås som en kulturell mekanisme som produserer og reproduserer ulikheter mellom slektninger basert på kjønn og alder, og er derfor sentralt i konstruksjon av kjønnsidentitet. Slektskapsgruppene eksisterer ikke i et sosialt vakuum; ved siden av relasjoner skapt gjennom tilhørighet gjennom slektskapsbånd, vil ethvert individ ha relasjoner til mennesker det ikke er beslektet med. Dette dreier seg for eksempel om venner, naboer og arbeidskolleger, og slike relasjoner har stor betydning i produksjon og reproduksjon av identitet. Kvinnefellesskapene i bydelen er sentrale i produksjon og reproduksjon av kvinnelig kjønnsidentitet, hvor vurderingen av kvinnenes evner til å leve opp til kvinneidealene i bydelen er viktig. Kvinneidealet er nært knyttet til kvinnenes rolle i familjen.
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy
 

 

For students / employeesSubmit master thesisAccess to restricted material

Browse

All of DUOCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitles

For library staff

Login
RSS Feeds
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy