Abstract
Utgangspunktet for mitt feltarbeid i Vietnam, nærmere bestemt Ho Chi Minh, var å se på unge vietnameseres konsumvaner, etter at USA i 1994 hevet handelsblokaden, og store mengder vestlige varer ble tilgjengelig på markedet. Jeg var interessert i hvordan unge mennesker forholdt seg til de nye varene, samt hvilken verdi, status og mening de ble tillagt.
Jeg fant at det er flere faktorer som styrer den enkeltes konsum. De varene man kjøper er ikke bare objekter som skal dekke et primærbehov, men de fungerer også som kommunikasjonsmiddel mennesker imellom. Dette medfører at konsum også fungerer som identitetsskaper. Gjennom de varer man kjøper signaliserer man til omverdenen hvem man er/vil være. Konsum må derfor ses som en dimensjon ved det sosiale liv, og ikke studeres isolert fra resten av samfunnet.
Mine informanter forholdt seg forskjellig til de ulike varegruppene. Av de varegruppene jeg tok for meg, var det i første rekke klær og motorsykler som ble brukt som kommunikasjonsmiddel og identitetsskaper, og som det knyttet seg status til. De nye matvarene derimot, hadde hatt liten innvirkning på mine informanters konsumvaner, og de ble ikke vurdert som statusobjekter påsamme måte som klær og motorsykler. Gull fungerte i hovedsak som "special-purpose money" og investeringsvare.
Slik jeg ser det, kan de nye varene man knytter status og identitet til, føre til valgsituasjoner som tidligere ikke var aktuelle, og dermed skape moralske dilemmaer for enkeltindividet.