Abstract
Kunsten å temme, for deretter å jakte med rovfugler kalles falkonering. Fenomenet som er mer enn 2000 år gammelt, er i FAE ført fram gjennom generasjoner. Kamelene som før bar falkonerene er i dag byttet ut til fordel for firehjulsdrevne biler. Hvilken betydning har så dette gamle beduin-fenomenet blant dagens Gulf-arabere? Hvordan kan falkonering i dag belyse og bidra til forståelse av emiratisk samhandling, kunnskap og tradisjon? Gjennom en antropologisk tilnærming til falkonering er målet at fenomenet vil virke som inntak til forståelse av ulike samhandlingsprosesser.
I kapittel 2 presenteres den klassifisering av falker og byttedyr som finner sted blant emiratere, og samtidig indikeres en stratifisering av falkonerene. Derav følger en diskusjon av sammenhengen mellom klassifiseringen og stratifiseringen, nærmest som en totemisk klassifikasjon. Videre problematiseres den dyrkelse av falker som jeg observerte, med utgangspunkt i fetisjisme.
Kategoriene nasjonal og ikke-nasjonal belyses i kapittel 3. FAE innehar en spesiell demografisk struktur, idet 75% av innbyggerne er ikke-nasjonale. Jeg argumenterer for at falkonering signaliserer etnisk identitet i relasjonen mellom de to ovennevnte kategorier og videre at fenomenet i dag er med på å opprettholde og forsterke skillet mellom de to kategoriene. Videre retter jeg oppmerksomhet mot myndighetenes promotering av fenomenet, og hvordan dette kan ses som en produksjon av nettopp forskjeller. Et annet viktig aspekt er hvordan falkonering utgjør et viktig element i en bevisst konstruksjon av fortid og nasjonale symbol.
I kapittel 4 karakteriserer jeg emiraternes erfaring og viten om falkonering, som lokal kunnskap. Denne kontrasteres den moderne staten FAE og ikke minst en global kunnskap om genetikkens universelle lover. Videre viser jeg hvordan det etter innføringen av hybride falker til det arabiske falkoneringsmiljøet, foregår en dialektikk og samspill mellom de to ulike kunnskapssfærene
Den moderne teknologi, i form av hybride falker, vil belyses blant annet med utgangspunkt i påstand om at endring finner sted på de lokales egne premisser.
Oppgaven dreier mer inn mot enkeltindividet, i form av spørsmål omkring prestisje og maskulinitet i kapittel 5. Falkonering presenteres som en viktig mannlig emiratisk identitetsarena. Videre vil fokus også rettes mot hvordan falkonering kan reflektere unge emiratiske gutter sine idealer og uttrykk.Kapittel 6 fokuserer på relasjonen mellom menneske og dyr med utgangspunkt i kontroll og hierarkier. Diskusjonen løper hvorvidt den spesielle relasjonen kan karakteriseres som et genuint partnerskap, eller utelukkende et snylteforhold.