Identitet og kulturelle prosesser blant kvinner med indisk bakgrunn i Oslo

Abstract

Oppgaven undersøker prosesser i tilknytning til indisk identitet i Norge, med fokus på hvordan indisk identitet skapes og vedlikeholdes. Sentrale spørsmål er hvilke utfordringer dette innebærer for to generasjoner hindukvinner med indisk bakgrunn, og hvordan de håndterer dilemmaer forbundet med kultur og identitet. Ved å benytte en diskursanalytisk tilnærming, viser jeg blant annet at kollektiv indisk identitet varierer etter sosial sammenheng og diskursiv kontekst, og hvordan etnisitet gjør seg gjeldende. Jeg anvender diasporaperspektiver for å forstå sammenhenger mellom opprinnelsesland, diskurser om indisk kultur og en norsk kontekst. Kulturelle trekk som i diskursene blir fremhevet og satt opp mot trekk ved majoritetssamfunnet, er for en stor del knyttet til familie og kjønnsrelasjoner. Normer som utgjør kriterier for indiskhet og medlemskap i et indisk moralfellesskap, blir av mange oppfattet som begrensende på livsutfoldelse. Hinduistiske kvinneidealer inngår i identitetskonstruksjonene, og jeg gir eksempler på at kvinner både identifiserer seg med og tar avstand fra disse. Kvinnene utformer personlige identiteter og foretar verdivalg i en søken etter å forene "det beste fra begge kulturer", i stor grad med utgangspunkt i det jeg forstår som selv-bevissthet. De fremtrer som meningsskapende i møte med motstridende idealer. Den kulturelle reproduksjonen innebærer endring og kontinuitet, og kvinnene er med på å skape disse prosessene. Oppgaven viser både strukturelle og diskursive begrensninger samt kulturelle føringer, og gir innblikk i individers agency i form av motstand, strategier og kreativitet.