Abstract
I oppgaven analyserer jeg nyreligiøsitet med utgangspunkt i Osho bevegelsen, en bevegelse som har bygd opp et terapi og meditasjonssenter i Poona, India. Jeg definer i oppgaven nyreligiøsitet som en søken etter det autentiske, og nyreligiøsitet, slik den fremkommer i senteret i Poona, innehar et skille mellom det autentiske, ekte og det samfunnsskapte, falske. Målet mitt i oppgaven er for det første å plassere nyreligiøsitet i forhold til moderniteten, og for det andre å analysere endringer i senteret, og innenfor Osho bevegelsen. Ut fra dette analyserer jeg nyreligiøsitet lys av 3 spørsmål: (1)Hvordan kan nyreligiøsitet forståes som et uttrykk for moderniteten, samtidig som den er i grenseland, eller overskrider moderniteten. Jeg viser i oppgaven hvordan moderniteten innehar to teorier/modeller for oppbygging av selvet. En modell som bygger på selvbiografi og selvrealisering. En annen modell utgår fra det jeg benevner som transpersonlig psykologi. Den siste modellen er verken så utbredt eller akseptert i moderniteten. (2)Hvordan kan disse forskjellige teoriene innenfor psykologi uttrykke en spenning eller et skjæringspunkt mellom moderniteten og nyreligiøsitet. I oppgaven analyserer jeg hvordan denne dobbelheten håndteres i ulike forklaringsmodeller og praksiser i senteret. (3) Hvordan synliggjør de ulike sosiale kategoriene i senteret de ulike psykologiske teoriene og modellene I forhold til det første spørsmålet peker jeg på flere forhold i moderniteten som kan forklare dannelse og fremvekst av nyreligiøsitet. Jeg går i oppgaven inn på endringer i samfunnet i forhold til moral, kropp og bevissthet, endringer fra blant annet bruke fysisk avstraffelse, til å kontrollere moral i samfunnet gjennom det 'indre', det si vil menneskets bevissthet. De nye kontrollmekanismene ble bygd på psykologiske virkemidler, som å tilføre mennesker som brøt den gjeldende moral følelser av skyld og skam. I tillegg til denne endringen til psykiske kontrollmekanismer, innebar også moderniteten en sekularisering av religion, hvor religion ble privatisert og marginalisert til fordel for de psykologiske forklaringsmodellene. En annen faktor jeg mener har lagt grunnlaget for nyreligiøsitet, er en mangel på sikker identitet i moderniteten. Jeg mener, slik flere analyser har kommet til, at moderniteten er preget av fremmedfølelse og usikkerhet, og nyreligiøsitet kan tilby deltakere muligheter for å delta i meningsfulle fellesskap, på jakt etter egen personlig lykke. I oppgaven går jeg inn på personlighetspsykologien og den transpersonlige psykologien, og skisserer forskjeller mellom disse. Jeg går også inn på hvordan den sistnevnte psykologien har manifestert seg i fortid i bevegelsen. I forhold til det andre spørsmålet analyserer jeg i oppgaven endringer i konstruksjon av mening for deltakelse i senteret. Fra å være sannyasin i en disippelmester relasjon fram til begynnelsen på nitti tallet, til en endret situasjon i dag, hvor Osho den åndelige lederen er død, og stedet i dag fungerer som et terapisenter for reisende til India. I oppgaven analyserer jeg kaller det jeg kaller en nedtoning av den transpersonlig psykologen. I forhold til siste spørsmål redegjør jeg for disse endringen gjennom å beskrive fire forskjellige sosiale kategorier; sannyasins, åndelige turister, alternative turister og backpakkere. Den største forskjellen mellom disse kategoriene ligger i at de to førstnevnte har den transpersonlige psykologien som motivasjon for å delta i senteret.