Abstract
Bakgrunnen for denne oppgaven er den stadig pågående debatten om innvandring og integrasjon i Norge. Jeg ser på hvordan et fokus på oppdragelse og morsrollen belyser og nyanserer storsamfunnets diskurs om innvandrere og innvandrerkvinner. Jeg ønsket å snakke med kvinner som oppdrar barn i et land hvor de selv ikke har vokst opp, for å se hvordan kvinners erfaringer med å ha levd sine liv i to land påvirker hverdag og barneoppdragelse. Feltarbeidet utførte jeg i Groruddalen øst for Oslo sentrum. Jeg har snakket med kvinner som har bakgrunn i ulike land. Felles er at de er mødre med innvandrerbakgrunn. Hovedfokus i oppgaven er en diskusjon om modernitet og tradisjon forbundet med kvinne- og morsroller. Debatten om innvandring og integrasjon som pågår i media og i politikken, kan sies å være kjønnet. Det å være hjemmeværende, eller å prioritere barna og hjemmet fremfor en karriere i arbeidslivet fremstilles gjerne som utrykk for tradisjonalitet, og mangel på autonomi.
Autonomi, individualitet og modernitet er begreper som forbindes med det vestlige samfunn og en generell utvikling bort fra det tradisjonelle. Man bruker innvandrerbefolkningen som et bilde på hvordan "vi" var før og viser slik at man har endret seg og blitt mer "moderne". Jeg ser på feministiske teorier som forsøker å nyansere synet på at kvinners stilling i hjemmet fører til manglende autonomi. Generaliseringer om innvandreres familieforhold kan være med på å skygge for innsikten i norske familiers faktiske arbeidsfordelinger osv, og de kan være et middel for å fremheve den vestlige familien som likestilt og høyt utviklet. Jeg ser på teorier som diskuterer forholdet mellom modernitet og tradisjon, og hvordan man kan se på kvinners tradisjonelle arbeidsområder som problematisk i forhold til syn på autonomi og individualitet. Ved å se på variasjoner i kvinners liv og erfaringer peker jeg på utfordringer ved å utforme en feminisme og en likestillingstankegang som kan gjelde alle kvinner. Modernitet og tradisjon kan sies å være tankefigurer vi bruker for å kategorisere og definere "de andre". De utgjør "Folk Models" som Holy og Stutlich skriver om. Modellene vi bruker utgjør en type kunnskap, en "common sense", som deles av andre gjennom generaliseringer, og disse modellene kan være fokus for undersøkelser. Hvordan man i Norge forholder seg til etniske forskjeller kan studeres med fokus på hvordan man lager modeller for forskjellighet. Tradisjon og modernitet er en dikotomi som brukes, noe innvandringsdebatten i media og i politikken kan vise. Dette er også modeller som også mine informanter forholder seg til, og som på ulike måter er med på å forme forestillinger om "oss" og "de andre". Jeg ser på hvordan disse modellene brukes av mine informanter, og hvordan de på ulike måter manøvrerer mellom sett av idealer og forventninger i migrasjonskonteksten.