Abstract
Denne hovedoppgaven utforsker hvordan hverdagen fremstår, hovedsakelig for unge kvinner i St. Petersburg, drøye ti år etter Sovjets fall. Oppgaven tar utgangspunkt i de strukturelle endringene det russiske samfunnet sto overfor, da Sovjetunionen gikk i oppløsning. En reaksjon på reformeringen av det økonomiske systemet til markedsøkonomi har vært at en stor del av befolkningen har opplevd fall i levestandard. De fleste av mine informanter var rammet av dette og strevde med å få endene til å møtes. Deres vanskelige økonomiske situasjon danner en bakgrunn i oppgaven, og kontrastene mellom dem og en mer velstående informant illustrerer hvor forskjellig hverdagen kan fortone seg.
Målet har vært å vise at selv om utviklingen av samfunnet etter Sovjets fall er preget av en ny politisk og økonomisk retning er befolkningen fremdeles er sterkt preget av sovjetiske idéer og idealer. Oppgaven tar for seg fire temaer som er knyttet til unge kvinners hverdag hvor trekk av kontinuitet fra sovjettiden viser seg: det eksisterende kjønnsregimet og kvinners forhold til familie og arbeid, bruk av ulike strategier for å høyne egen levestandard og få tilgang til ulike goder, kvinners møte med det nye markedet og til sist hvordan livsstil uttrykkes ved hjelp av fritidsaktiviteter.
Blandingen av russiske tradisjoner, sovjetiske idealer og nye trender, samt de store økonomiske forskjellene som finnes i befolkningen gjør at hverdagslivet preges av en form for flertydighet. Dette vises blant annet i informantenes nostalgi overfor det tapte, og deres optimisme overfor fremtiden. Jeg oppfattet denne flertydigheten som en søken etter en identitet og selvforståelse som russere i dagens samfunn, som hadde i seg både elementer av endring og kontinuitet.