Abstract
Utvikling og bistand er vanskelige og komplekse begreper som alltid legger føringer i en bistandsrelasjon, samtidig som de er i stadig endring. Et av dagens mål med bistand er at det skal skje på mottakers premisser. Men er det mulige med en utvikling med utgangspunkt i mottaker? Innen denne målsetningen ligger det forventninger og selvmotsigelser fra donors side. Denne dobbelheten kommer blant annet fram i FOKUS´ prosjektstrategi (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål), som er en del av bistandsdiskursen i Norge. FOKUS ønsker at den kvinnerettede bistanden skal gis på kvinnenes egne premisser. Samtidig legger FOKUS føringer i forhold til hvem som skal delta, hvordan gjennomføringen av prosjektene skal skje og de gjensidige forpliktelser. De lokale aktørene vil på tross av dette ha mulighet til å påvirke prosjektene i forskjellige retninger.
I selve bistanden ligger det forventninger om en moderniseringsprosess med teknologiske fremskritt og utvikling, fordi donorene har som mål å bekjempe fattigdom. I mange tilfeller forutsetter dette igjen at mottakeren av bistanden sitter inne med en viss type kunnskap for å kunne gjennomføre prosjekter i henhold til forpliktelsene som ligger i samarbeidet. Disse forutsetningene legges i forkant av bistandsrelasjonen og blir bestemt av donorene. Når donor ønsker at utviklingen skal foregå på mottakers premisser, må de ta i betraktning at mottakerne kan være avhengige av ekstern hjelp for gjennomføringen.
De empiriske eksemplene i avhandlingen viser at kvinnene som mottar bistanden i de kvinnerettede prosjektene er avhengige av ekstern hjelp fra lokale organisasjoner og mennene i landsbyene for å oppfylle de kravene og forventningene som ligger i prosjektene. I de tilfellene der bistand går til marginaliserte grupper, er ofte kravene som ligger implisitt i bistanden større enn det kan se ut til på papiret. De premissene som legges fra donors side varierer fra ofte helt nødvendige administrative og organisatoriske krav til ideologiske mål. Det kan være en vanskelig balansegang; teori og praksis er ikke alltid forenlig. Det er derfor umulig for kvinnene i Chiapas å motta bistand på kun egne premisser fordi det er forutsetningene i forkant av bistandsrelasjonen. Kvinnene har ikke kompetanse til å følge for eksempel FOKUS´ ønske om rene kvinneprosjekter. Kvinnene har alene ikke den kunnskapen som er nødvendige for å kunne drive prosjektene. De er avhengige av å være en del av et nettverk som har kompetanse knyttet til kravene fra donors side. Det blir med andre ord umulig å se på bistand og en utvikling nedenfra-og-opp uten å ta med forutsetningene som ligger hos donor og de kulturelle forskjellene mellom giver og mottaker.