Abstract
Oppgaven er basert på til sammen syv måneders feltarbeid i Kivulini Womens Rights Organisation - en lokal menneskerettighets-NGO med kontor i Mwanza, vest i Tanzania. Kivulini ble etablert i 1999 av seks tanzanianske kvinner, og arbeider for å skape bevissthet rundt kvinners rettigheter i samfunnet. De fokuserer spesielt på problemstillinger knyttet til vold i hjemmet mot kvinner og jenter. I oppgaven følger jeg aktivistene i denne organisasjonen gjennom ulike kontekster av deres arbeid og liv. Hva betyr utviklingsideer for de som setter utviklingen ut i praksis? Hvilke sosiale relasjoner og praksiser gir form til utviklingsprosjekter?
Hovedpoenget er å vise hvordan globale utviklingsideer kan ta form praksis. Jeg viser at globale utviklingsdiskurser ikke ankommer et sosialt vakuum, de tar form og blir en del av komplekse og ofte motsetningsfylte verdener (Tsing 2005). De blir fortolket og brukt på forskjellige måter av individer med ulike perspektiver og interesser.
Ved å ta utgangspunkt i utviklingens personlige og materielle uttrykk forsøker oppgaven å nyansere fremstillinger av utviklingen som et maskinlignende, upersonlig maktsystem (Ferguson 1990, Escobar 1995).