Abstract
Croisée des Chemins, som direkte oversatt til norsk betyr «kryss» eller «veiskille», er et teater i Ouagadougou, hovedstaden i det vestafrikanske landet Burkina Faso. Ved dette teateret gjennomførte jeg våren 2011 mitt feltarbeid.
Som en urbant lokalisert, internasjonalt orientert kunstinstitusjon blir Croisée des Chemins av informantene mine omtalt som et moderne teater, enestående i sin formidling, sitt virke og sin struktur. Ansatte ved teateret er opptatt av å skape en profesjonell institusjon av høy kunstnerisk kvalitet. For å gjøre dette er Croisée des Chemins plassert nettopp i krysset. Deltagende i flere transnasjonale samarbeidsavtaler får aktørene ved teateret tilgang både til økonomiske og kunstneriske ressurser. Lokalt på teaterfeltet i Ouagadougou bidrar et utvidet, resiprokt nettverk til at kunnskap og kompetanse utgjør et «ressursbasseng» teateret kan plukke fra (Becker 1982). Således er teateret en sammenstimling av nasjonale og transnasjonale verdier og impulser, en arena der ulike kunstneriske, sosiale og politiske motivasjoner og mål brytes mot hverandre. Gjennom kontaktene og fra plasseringen i krysset pågår arbeidet med å utvikle en kosmopolitisk kunstverden.
Denne posisjonen innebærer samtidig at både teateret som institusjon og aktørene må ta stilling til en rekke dilemmaer og tvetydigheter lokalisert i virksomheten og i dem selv som handlende individer. Teaterarbeiderne benytter seg av en tilgang på europeiske bistandspenger, men jeg opplever at de samtidig vil identifisere seg vekk fra en kolonial arv. Dette skaper en spenning mellom kunstneriske og politiske intensjoner og mål. Retoriske omveier og strategiske manøvrer fører likevel til at aktørene opprettholder Croisée des Chemins som en autonom kunstinstitusjon. Lokalt i Burkina Faso ønsker teaterets aktører å skape et teater som kan være en politisk og sosial endringsagent, samtidig som det skal skille seg fra andre lokale institusjoner og teatertradisjoner. Kunstnerisk plasserer de seg vekk fra det mer instrumentelle opplysningsteateret. I møte med publikum står de friest til selv å definere sin teatertradisjon, men det er også i dette møtet teateraktørene befinner seg i en ambivalens mellom lokale og internasjonale, kunstneriske og mer pragmatiske motivasjoner og mål. Gjennom en kosmopolitisk filosofi, der det kulturelle mangfoldet verdsettes, forhandler Croisée des Chemins frem sin kunstverden og posisjon både lokalt og internasjonalt.
Nøkkelord: teater, kunstverden, kosmopolitisme, transnasjonal, Ouagadougou, Burkina Faso