Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:45:29Z
dc.date.available2013-03-12T09:45:29Z
dc.date.issued2003en_US
dc.date.submitted2003-09-05en_US
dc.identifier.citationRundgren, Nina. Å leve sitt eget liv . Hovedoppgave, University of Oslo, 2003en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/16219
dc.description.abstractDen sentrale problemstillingen i denne oppgaven er hvordan tyrkiske jenter i Stockholms forsteder former forestillinger om Selv i ulike kontekster. Jentene beveger seg i forskjellige kontekster som er kilder til en rekke forestillinger om identitet, fellesskap og moral. Disse forestillingene påvirker og påvirkes av jentenes holdninger og handlinger. Jeg ser på samspillet mellom identitetsarbeid og kontekst, og benytter begrepet 'figurativ verden' som innfallsport til dette. Figurative verdener er tolkningsrammer, eller moralske og kulturelle kontekster. Jentene møter både muligheter og begrensninger i sin prosess med å forme sitt selvbilde, og situasjon og samhandlingspartnere har stor betydning for hva som er akseptabel oppførsel. Ofte omtaler jentene 'ære' som en begrensning og en mislikt del av 'tradisjonen'. Likevel er det ikke slik at de forkaster alt som de oppfatter som 'tradisjon' og 'tyrkisk kultur', de er snarere opptatt av å bevare sin 'tyrkiskhet', som de er svært stolte av. I sitt identitetsarbeid forsøker de å skape seg en 'moderne tyrkisk' identitet, med en sterk tilknytning også til Sverige. De unge jentene er vant med å oppleve andres bilde av dem selv, enten det dreier seg om 'stakkars undertrykt innvandrerjente', 'eksotisk' eller 'en bra tyrkisk jente', og noen utvikler et selvbilde i opposisjon til disse forestillingene. Spesielt er de opptatt av å fremstå som motsetninger til det stereotype bildet av landlige, tradisjonelle tyrkere; 'Kulu-turken'. Gjennom sine handlinger viser jentene både seg selv og andre hvem de er. De er i konstant dialog med omgivelsene, det vil si de er alltid i ferd med å fortelle hvem de er. Ulike omgivelser eller kontekster krever ulike svar. Gjennom dialogene formes både selvbilder og figurative verdener, men aktørene må forholde seg til tidligere kulturelle konstruksjoner. Jentene kan ikke skape et selvbilde gjennom å plukke og velge hva de vil, men begrenses av hva som aksepteres i den gitte konteksten, samt av hvilke subjektposisjoner som er tilgjengelige for dem. Blant disse ulike mulighetene og begrensningene lever de tyrkiske jentene sine liv, de 'finner sin egen vei'.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleÅ leve sitt eget liv : identitet i praksis blant tyrkiske jenter i Stockholmen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-09-10en_US
dc.creator.authorRundgren, Ninaen_US
dc.subject.nsiVDP::250en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rundgren, Nina&rft.title=Å leve sitt eget liv &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-6532en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo13046en_US
dc.identifier.bibsys031488676en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata