Abstract
Sammendrag
Denne oppgaven baserer seg på et seks måneder langt feltarbeid i den flerkulturelle drabantbyen ”Skogsrud” i Groruddalen og diskuterer hvordan stedstilhørighet og stedsidentifikasjon til Skogsrud eksisterer, skapes, opprettholdes og utfordres. Det argumenteres for at stedstilhørighet er en identitet som favner bredere enn andre identifikasjonsmarkører som religion, etnisitet og transnasjonalitet, som også står sentralt på Skogsrud. Stedstilhørighet virker supplementerende snarere enn konkurrerende til andre identiteter.
Med utgangspunkt i beboernes bakgrunn diskuteres transnasjonalisme, etnisitet, mobilitet og medias presentasjon av Skogsrud som faktorer som kan utfordre lokal stedstilhørighet. Samtidig argumenteres det for at stedet har flere elementer som virker inkluderende, og styrker lokal tilhørighet: økt antall offentlige møteplasser, kulturelle arrangement og festivaler som muliggjør samhandling og relasjonsbygging, tiltak for ungdom, økt bevissthet rundt stedets utfordringer og et engasjement blant flere beboere til å bidra i sitt lokalmiljø.
Med beskrivelser, eksempler og utdrag fra samtaler viser oppgaven til hvordan lokalbefolkningen bruker, eller ikke bruker sitt bosted. Oppgaven ser på både hvilke krefter som trekker ut av Skogsrud og utfordrer den lokale tilknytning, og på hvilke faktorer som virker samlende og inkluderende for beboerne og stedet. Robert Putnams (2000) begrepspar ”bridging” og ”bonding” sosial kapital har en sentral plass i oppgaven, da det eksisterer mange sterke identitetsmarkører på Skogsrud ut over stedstilhørighet. Det argumenteres for at faktorer som bidrar til ”bridging” på tvers av ulike identitetsmarkører og mellom ulike grupper kan styrke lokal tilhørighet, mens ”bonding” ytterligere styrker allerede eksisterende identitetsmarkører ut over sted. Stedsidentitet utfordrer ikke nødvendigvis personers nasjonale identitetsfølelse. Derfor er stedstilhørighet en identitet som kan oppfattes som samlende på tvers av andre identitetsmarkører.