Abstract
Denne oppgaven baserer seg på et 8 måneder langt feltarbeid utført i Lima i Peru våren 2007. Oppgaven handler om blinde mennesker i Lima, og det søkes en dypere forståelse av betydningen tilstanden som blind medfører for menneskers hverdagsliv.
Hverdagsliv forstås i denne sammenhengen ut fra dimensjonene erfaring og livsverden (Gullestad, 1989:18). En slik forståelse av hverdagslivet er i tråd med et fenomenologisk perspektiv, som er førende for den teoretiske og metodiske tilnærmingen til feltet. Ved å analysere menneskers hverdagsliv slik de utspiller seg i rom, avdekkes relevante faktorer knyttet til forekomsten av spenningsfeltet mellom private og offentlige rom. Mitt materiale illustrerer hvordan de private rom knyttes til opplevelse av trygghet, mens de offentlige rom knyttes til forestillinger om frykt. Jeg demonstrerer hvordan de offentlige rom utgjør spesielle utfordringer for blinde mennesker, da disse rom i stor grad er preget av de seendes normer for kommunikasjon. Dette bidrar til ulike handlingsmønster mellom de private og offentlige rom.
Videre undersøkes arbeidsforholdene til de blinde. Oppgaven avdekker hvordan blinde i stor grad arbeider innenfor noen få bestemte arbeidsarenaer, og at det eksisterer et relativt segregert arbeidsliv mellom blinde og ikke-blinde mennesker. Jeg analyserer hvordan diskriminering er en sosial prosess som kan forklare en slik arbeidssegregering, og forekomsten av den voksende arbeidsnisje for blinde, nemlig massasje. Innen massasjeyrket opplever blinde å være av stor egenverdi i kraft av å være produktive både for seende og blinde selv, hvor selve blindheten er relevant for yrkets utøvelse.