Abstract
På hvilke måter er det å være en sosialt utstøtt rusavhengig en kilde til ulike former for kapital, for seg selv og andre?
=Oslo er et gatemagasin som har eksistert siden 2005. Magasinet selges av vanskeligstilte og sosialt utstøtte som hovedsakelig også har et rusproblem. Magasinsalget er en kjærkommen inntektskilde for denne gruppen. Ved å argumentere for at magasinet =Oslo er et kulturelt produkt med utgangspunkt i gatekulturen, er det mulig å forklare hvorfor dette magasinet kan betegnes som en suksess. Denne suksessen er ikke nødvendigvis en selvfølge og må sees i sammenheng med at det faktisk er personer som tilhører gatekulturen som står for salget av magasinet. Dette gjør at gatemagasinet =Oslo oppfattes som et autentisk produkt. Det at magasinet oppfattes som et autentisk kulturelt produkt skaper grunnlaget for det som kalles distinksjonsprofitt.
Ved hjelp av begrepsparet renhet og urenhet (Douglas 1997), eller renhet og farlighet, er det mulig å forklare at det finnes en viss fascinasjon for gatekulturen, med sine egne normer og regler for oppførsel. Disse normene og reglene kan oppsummeres med begrepet gatekapital (Sandberg og Pedersen 2007). Gatekapital står i et motsetningsforhold til den allment aksepterte kapitalen, noe som etterlater innehaverne av gatekapitalen i et grenseland både mentalt og i forhold til samfunnet som sådan. Dette grenselandet kan betegnes som en permanent liminalfase. Den permanente liminale tilstanden skaper ifølge Victor Turner (2008) optimale forhold for å realisere communitas. Sett bort fra avhengighetsfaktoren, gjør dette samholdet innad i rusmiljøet det vanskeligere å bryte ut av rusmiljøet enn om brukerne i større grad blir inkludert i samfunnet.