Abstract
Denne masteroppgaven er basert på et seks måneders feltarbeid blant peruanere og deres foreninger i Madrid, Spania, våren 2009. Jeg undersøker hvordan vi kan forklare differensieringsprosesser blant peruanere i Madrid ut i fra deres forestillinger om og bruk av ”peruansk kultur”. Med utgangspunkt i peruanske kulturforeninger har jeg fulgt peruanere på forskjellige arenaer, i samhandling med mennesker, i møte med lover, regler og arbeidsmarked og forestillinger om peruansk kultur og hjemland. Jeg har brukt Pierre Bourdieus (1989, 1995) teorier angående klasse for å undersøke peruanernes ulike sosiale, kulturelle, økonomiske og symbolske kapital. Jeg hevder at ulike former for kapital gjør at de blir tilskrevet og selv tilskriver seg ulike posisjoner i det sosiale rom. Hva som er ”peruansk kultur” for peruanere i Madrid kommer an på deres posisjon i det spanske samfunnet. De har ulik smak og mening om hva som er god og dårlig ”peruansk kultur”, og jeg viser gjennom oppgaven at tilnærmingen til kulturelle praksiser fra Peru kan være reprodusert, forhandlet og endret på grunn av samhandling med nye mennesker i det spanske samfunnet.
Jeg har undersøkt ”peruansk kultur” i form av mat, dans, musikk og religiøse praksiser. Jeg har sett hvordan kulturelle praksiser får nye betydninger i den spanske konteksten, at de kan brukes for å vise frem en mangfoldig og ”autentisk” kultur eller at de kan være med på å skape en felles tilhørighet til en gruppe. Peruanere tilpasser seg nye maktkontekster, og de utfordrer kategorien ”immigrant fra den tredje verden” gjennom kulturelle praksiser. Alle prøver å finne seg til rette i det spanske samfunnet, og forskjellige strategier og forhandlingsmetoder søker etter kulturell legitimitet og sosial anerkjennelse. Jeg har basert meg på Sherry B. Ortners praksisteori (2006) og undersøker både de sosiale, politiske og økonomiske strukturene som kan være med på å begrense peruanernes handlingsrom. Samtidig har peruanere mulighet til å handle innenfor strukturene og være med på å forandre disse.