Abstract
Moderne samfunn er avhengige av teknologi. Sofistikerte teknologiske instrumenter, som elektroniske utstyr, bookingsystemer, datamaskiner og dataprogrammer blir stadig tatt i bruk for å øke arbeidskvaliteten og effektiviteten. Men hvordan påvirker bruk av teknologi menneskenes ytringsfrihet, når alt blir for automatisert og standardisert? ”Spørreskjemaet leses maskinelt” er en kvalitativ studie av et fascinerende ”liv” jeg har funnet ved å lese mellom linjene på spørreskjemaer både i egentlig og overført betydning av uttrykket.
Denne studien er et resultat av et halvårs feltarbeid i en offentlig institusjon i Norge, nærmere bestemt Kreftregisteret i Oslo. Det er to typer data som har blitt innsamlet i løpet av denne perioden. Den første var tekster fra spørreskjemaene som er brukt i en spørreundersøkelse ved det offentlige Mammografiprogrammet i Norge. Den andre typen data er hentet fra delvis kvalitative intervjuer jeg har gjennomført de to siste måneder i feltarbeidet.
Formålet med denne studien er å undersøke grunnene til at et stort antall kvinner som utfyller spørreskjemaer, skriver kommentarer på margen av spørreskjemaene, i tillegg til sine svar på de angitte spørsmålene. Å forbedre de angitte svarene, å begrunne og fullstendiggjøre dem, er noen av resultatene som kommer frem i studien. Kvinnene gjør dette for å bistå med mest mulig informasjon til denne spørreundersøkelsen, og på denne måten bidra til et viktig arbeid, nemlig kreftforskningen. Felleskapstilhørighet, tillit til det offentlige apparatet i Norge som velferdsstat, teknologi og medikalisering som sosial kontroll er noen av de teoretiske rammene i oppgaven. Til tross for at noen av informantene har gitt uttrykk for mistillit til Mammografiprogrammet og det offentlige apparatet nevnt ovenfor, velger jeg å oppfatte dette programmet som et pålitelig og vellykket program, i motsetning til andre store statlige prosjekter, skapte for individets velferd, som dessverre har sviktet.