Abstract
Utgangspunktet for casestudien er det byøkologiske forsøksprosjektet på Svartlamon, en bydel øst for Trondheim sentrum. På 90-tallet raste konflikten mellom de som ønsket å bevare den alternative bydelen og de som ville rive området til fordel for industrivirksomhet. Trondheim bystyre besluttet å bevare bydelen i 1998 og i etterkant av dette vernevedtaket ble det utarbeidet en reguleringsplan for bydelen som slår fast at Svartlamon skal videreutvikles som et byøkologisk forsøksområde. I dag samarbeider Trondheim kommune og beboerne i området om denne utviklingen. Målsetningen er at erfaringene fra forsøksprosjektet skal kunne bidra til å skape en mer bærekraftig byutvikling.
Casestudien undersøker hvordan ulike aktører fortolker bærekraftig byutvikling innenfor konteksten av det byøkologiske forsøksprosjektet. De intervjuedes ulike forståelser av bærekraftsbegrepet i relasjon til forsøksprosjektet på Svartlamon belyses og ulike motsetningsforhold diskuteres. Styrker og svakheter ved den høye graden av medvirkning fra beboernes side, den flate organiseringen og prinsippene for direkte demokrati problematiseres.