Abstract
Studiens belyser lokale leverandørers tilgang til internasjonale oljeselskapers produksjonssystemer. Dette er diskutert gjennom å se på betydningen av aserbajdsjanske myndigheters politikk, forhold ved det internasjonale produksjonssystemet foretakene deltar i og forhold ved de lokale foretakene. Caset i studien er BPs produksjonssystem i Aserbajdsjan, begrenset til forholdet mellom BP, to internasjonale leverandørselskaper og fire lokale foretak. Sentralt for aserbajdsjanske foretaks utviklingsmuligheter er deres evne og mulighet til å lære. Innovasjon er læring og utforskning som resulterer i nye produkter, framgangsmåter, organisasjonsformer og/eller markeder. I studien brukes begrepet nasjonale innovasjonssystemer. Avgrensningen til det nasjonale knytter an til at ulike land har ulike tradisjoner, kultur og næringsstruktur. Begrepet nasjonale innovasjonssystemer er dermed sentralt i diskusjonen av kontekst. Teorien mangler en god behandling av maktaspektet og evner i liten grad å knytte globale og nasjonale relasjoner sammen. Disse svakhetene er kompensert for gjennom bruk av begrepet produksjonssystemer. Diskusjonen rundt nasjonale innovasjonssystemer er nærmere spesifisert ved diskusjon av nasjonal mottaker- og deltakerkompetanse. Begrepene er nyttige i diskusjonen rundt aserbajdsjanske leverandørers evne til å tilpasse seg og integreres i produksjonssystemet. I Aserbajdsjan er BP en sentral aktør i tilpasning og integrering av oljeindustrien i samfunnslivet. Jeg har derfor valgt å definere giverkompetanse som transnasjonale foretaks evne til å overføre kunnskap og teknologi til nasjonale foretak på en måte som sikrer dem dyktige underleverandører. Aserbajdsjan var en del av Sovjetunionen og utvikler seg nå mot et nytt økonomisk system. Transformasjon er valgt som begrep for å diskutere overgangen fra et system mot noe annet. Brukt sammen med transformasjonsbegrepet trekkes nasjonale innovasjonssystemer inn i aserbajdsjansk kontekst.