Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:38:44Z
dc.date.available2013-03-12T09:38:44Z
dc.date.issued2009en_US
dc.date.submitted2009-05-24en_US
dc.identifier.citationHenriksen, Hanne Kristine. Jobbavgang blant pleiepersonell. Masteroppgave, University of Oslo, 2009en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15865
dc.description.abstractTema for denne oppgaven er jobbavgang blant lavere utdannet pleiepersonell. Kvantitative analyser benyttes for å studere hvilke faktorer som hemmer og hvilke som fremmer, vurdering om jobbavgang. Jobbavgangen blant underordnet pleiepersonell er stor. Framskrivninger av arbeidskraftbehovet i pleie- og omsorgssektoren, tilsier at vi i tiden fremover vil oppleve et stort underskudd av fagpersonell med utdanning på videregående skoles nivå. Denne tendensen kan knyttes til flere forhold. Blant de mest betydningsfulle vil jeg nevne; 1) Den demografiske utviklingen vil lede til at vi i kommende år vil få en kraftig økning i antall eldre, mens det vil bli færre yrkesaktive. 2) Rekrutteringen til de helsefaglige utdanningene på videregående skoles nivå, er synkende. 3) Jobbavgangen blant pleiepersonell er stor. I denne oppgaven undersøkes det hva som ligger bak pleieres vurdering om å slutte i sitt arbeid. Mine analyser baseres på datamateriale fra prosjektet ”Omsorgsvardag i Norden: likheter och skillnader speglade genom äldreomsorgens personal”. Gruppen som her studeres, er fagorganiserte pleiere, hovedsakelig med utdanning fra videregående skoles nivå. Ved å benytte surveydata fra et stort antall (3208) nordiske pleie- og omsorgsarbeidere, gis et innblikk i pleieres arbeidshverdag og hva de anser som positive og negative aspekter ved sitt arbeid. Min overordnede problemstilling er; hvilke årsaker ligger bak vurdering om jobbavgang blant lavere utdannet pleiepersonell? Ut i fra denne problemstillingen avleder jeg følgende forskningsspørsmål: 1) Virker det inn på pleieres vurdering om å slutte/bli i jobben at de opplever å være utsatt for fysiske og psykiske arbeidsbelastninger? 2) Virker det inn på pleieres vurdering om å slutte/ bli i jobben at de føler seg verdsatt og/eller at de opplever at de får muligheter til å utvikle seg? 3) Kan muligheter for autonomi og utvikling, redusere eventuelle effekter av arbeidspress? Fra et samfunnsmessig perspektiv er denne problemstillingen særlig viktig, da flukten fra pleieyrkene, kan bli en utfordring for opprettholdelsen av våre velferdstjenester. Et stort flertall av respondentene i denne undersøkelsen, har jobbet mange år med pleie- og omsorgsarbeid. Respondentene som her studeres er fagorganiserte, og har valgt omsorgssektoren som sin arbeidsplass. Når likevel 28 prosent av denne stabile gruppen oppgir at de i den senere tid alvorlig har vurdert å slutte i sitt arbeid, kan dette gi en indikasjon på fastholdelsesproblematikk. Betydningen av ulike positive og negative aspekter ved pleiearbeidet, studerer jeg gjennom binære logistiske regresjonsanalyser. Jeg kontrollerer også for forhold utenfor arbeidet, som bosted og familiesituasjon. Slik finner jeg frem til hvilke faktorer som sterkest virker inn på pleieres vurdering om å slutte, eller bli, i sitt arbeid. Mine analyser viser at pleiere som opplever jobben som fysisk eller psykisk belastende er klart mer tilbøyelige til å ha vurdert å slutte, enn andre. Dette kan tolkes som en indikasjon på at politiske beslutninger eller organisatoriske endringer som innbærer større belastninger for pleierne, antakelig vil føre til større jobbavgang, og muligens også yrkesavgang blant pleierne. Dette er særlig alvorlig fordi det er knapphet på kvalifisert arbeidskraft innenfor pleie- og omsorgssektoren. Mine analyser viser også at pleiere som opplever at jobben gir muligheter for utvikling, eller opplever å bli verdsatt av kolleger, sjef, hjelpemottakere, eller pårørende, er mindre tilbøyelige til å ville slutte i jobben, enn andre. Dette tyder på at endringer som medfører forbedring av de nevnte forhold, antakelig vil føre til redusert jobbavgang. Jeg fant imidlertid ikke støtte for forventningen om at økte arbeidsbelastninger har mindre å si hvis man har en jobb som kjennetegnes av gode muligheter for utvikling, enn dersom man har en jobb hvor dette ikke er tilfelle. Det tyder på at endringer som medfører økte fysiske eller psykiske belastninger, antakelig vil ha like sterk betydning for pleieres jobbavgang, uavhengig av hvor gode muligheter man har til utvikling i jobben. Funn fra mine analyser, kan bidra til å gi et klarere bilde av hva som kan gjøres for å forbedre hverdagen til de som arbeider innen pleie- og omsorgssektoren. Drøftingen av mine forskningsspørsmål, gir innsyn i hvilke aspekter ved arbeidet som bør vektlegges, for å sikre en arbeidskraftsutvikling som kan svare til de økende behov innen denne sektor. I denne oppgaven rettes det oppmerksomhet mot et tema som har stor betydning, både for mottakere av pleie- og omsorgstjenester, og for de som arbeider innen denne sektoren.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleJobbavgang blant pleiepersonell : En kvantitativ studie av i hvilken grad arbeidsbelastninger, utviklingsmuligheter og verdsettelse virker inn på vurdering om å slutte i arbeidet.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2009-11-25en_US
dc.creator.authorHenriksen, Hanne Kristineen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Henriksen, Hanne Kristine&rft.title=Jobbavgang blant pleiepersonell&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-23152en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo92171en_US
dc.contributor.supervisorStåle Østhus og Mia Vabøen_US
dc.identifier.bibsys093815824en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15865/1/Henriksen.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata