Abstract
Denne undersøkelsen er en eksplorerende kvalitativ studie av lesbiske par med felles barn. Gjennom dybdeintervjuer av åtte lesbiske mødre og medmødre, til sammen fire par, har jeg sett på hvordan de praktiserer foreldreskap, og hvordan de fordeler husarbeid, barneomsorg og jobb seg imellom. Jeg trekker delvis på et funksjonalistisk perspektiv på familie, men hovedsakelig på David Morgans praksisorienterte familieforståelse. Dette er et perspektiv på familie som noe man gjør, på familierelasjoner som noe man skaper og praktiserer gjennom både egne tanker om familie, og samfunnets ideologier rundt hvordan familie best gjøres.
Familiene i utvalget er både nyskapende og konvensjonelle. De er nyskapende i det at foreldreparet består av to kvinner, som har brukt anonym donor for å få barn sammen. Dermed er det biologiske foreldreskapet delvis løsrevet fra parforholdet, samtidig som det sosiale foreldreskapet holdes innenfor parforholdets likekjønnete rammer. Siden de er kvinner kan de i utgangspunktet også velge hvem som skal bære frem barnet, noe som kan karakteriseres som grenseoverskridende sammenlignet med heterofile foreldre. På en annen side er disse familiene i stor grad konvensjonelle, gjennom deres heteronormative opprettholdelse av en sterk parnormativitet og kjernefamilienormativitet. Samtlige legger stor vekt på at foreldreskapet skal praktiseres innen parforholdet, en holdning som ga utslag i deres valg av anonym donor. Også i forhold til hva de anser som et godt foreldreskap etterlever parene konvensjonelle idealer. Tid med barna og nærværende foreldre er idealer som går igjen i dagens diskusjoner om foreldreskap og familieliv, og er gjennomgående viktig for mødrene i denne undersøkelsen.
Gjennom materialet er det også mulig å se to likestillingsprosesser. Den ene i forhold til en likestilling mellom kvinnene som kjærester/partnere, den andre i forhold til en likestilling som foreldre. Som kjærester/partnere var det viktig at begge parter er likeverdige ovenfor hverandre, og alle parene har som mål å praktisere en likedeling av husarbeid, jobb og omsorg. Som foreldre var det viktig å være likestilt på tross av den biologiske ubalansen mellom biologisk mor og medmor, samt de manglende rettighetene det medførte for disse parene. Samtlige mødre la vekt på at de skulle være likeverdige foreldre ovenfor barna. De er alle bevisst den rollen praksis kan spille i utformingen av foreldreskap, særlig i forhold til betydningen av medmors initiativ, og hvordan dette kan veie opp for blant annet den nærheten biologisk mor får til barnet gjennom amming. Permisjon og tilrettelagt arbeidsdeling er stikkord her. Medmors aktive foreldreskap kan sammenlignes med det deltagende, omsorgsfulle og likestilte foreldreskapet en del nye fedre har begynt å vise til.
Parenes bevisste familiekonstruksjon og reflekterte og aktive holdning til foreldreskap kan oppsummeres i en mer generell handlingsmodell. Ideologi rundt familieutforming manifesteres i praksis, som skaper emosjonelle bånd. Med praksis og emosjonsladede relasjoner som viktige argumenter, har homofile i Norge kjempet frem rettigheter likestilt med heterofile familier.
Foreldreskapet jeg her undersøker, aktualiserer likestilling og arbeidsdeling i en familiekonstellasjon som bryter med det heteronormative idealet for familie og foreldreskap. Men på mange vis er familiene likevel heteronormative i måten de former og praktiserer familie på.