Sammendrag
Denne masteroppgaven handler om hvilke kompetansekrav ungdomskoleelever møter i en moderne skolehverdag, og hvordan kjønn kan få en betydning i samspillet elevene i mellom og mellom lærer og elev. Utvalget mitt er elever og lærere fra en moderne ungdomskole i en storby i Norge. Jeg brukte en kvalitativ tilnærming til forskningsfeltet, hvor jeg kombinerte observasjoner av skolehverdagen og intervju av noen lærere.
I første del av analysen belyser jeg ulike kompetansekrav som møter elevene. Observasjonen viser et mønster på at det stilles krav til at dagens elever må også være selvadministrative. De må kunne planlegge, og orientere seg i skolehverdagen, samt at de må kunne organisere sin egen tid. I tillegg er det en fordel for elevene å inneha samværskompetanse, både i samspill med medelever og lærere. De av elevene som hadde en mer individualistisk adferd, preget av spontanitet og entusiasme, krevde og fikk oftest lærerens blikk. Dermed fikk de også en større anledning til læringsstøttet respons fra lærerne. De lydige elevene som hadde en mer beskjeden væremåte kunne bli usynliggjort i skolerommet.
I andre del av analysen drøfter jeg lærernes refleksjoner om hvilke kompetansekrav de mener skolehverdagen stiller til elevene, og deres opplevelse av samspillet mellom lærer og elev. I følge lærerne har elever som er empatiske og har et utviklet følelsesregister, en styrke og fordel i skolen.
Både observasjonsmaterialet og intervjumaterialet viser at det arkitektoniske og skoleorganisering også har en betydning for samspillet i skolen: Det gir en tett kontakt mellom lærerne og elevene, og skolen kan tilby noen av de såkalte skoleleie elevene, en sosial arena. Det kom også frem i min studie at lærerne verdsetter de elevene som ikke er faglig sterke eller spesielt rolige i undervisningen, så lenge de gir et visst utrykk for interesse for skolearbeidet i sitt samspill med lærerne.
Det siste analysekapittelet, som er tredelt, handler om kjønnede betydninger i skolehverdagen. I første del analyserer jeg hvordan kjønn får en betydning i samspillet elevene i mellom. Der trekker jeg fram at kjønn får en betydning for elevenes valg i skolehverdagen, og at de elever som krysser kjønnsgrenser får en fordel i skolehverdagen. I andre del drøfter jeg hvilke fortolkningsrammer lærerne bruker når de snakker om hvordan gutter og jenter har det i skolen. I den forbindelse viser jeg at de noen ganger snakker om elevene som kjønnsnøytrale individer, mens andre ganger får kjønn en betydning. Jentene blir trukket frem som vinnerne med begrunnelse i at de mestrer å innordne skolens kompetansekrav. For eksempel mestrer de å administrere det individuelle arbeidet hvor en kan velge å samarbeide, og hvor egeninnsatsen er avgjørende. Jeg ser at lærerne vektlegger ytre forklaringer når noen av guttene ikke evner å innordne seg skolearbeidet, og forklaringen er at skolen er blitt for akademisk for noen. Samtidig viser læreren til at det ikke er så klare skiller mellom guttene og jentene, og at det er mer mangfold i dag.
I siste del av analysen min drøfter jeg også om den normative femininiteten kun gjelder for noen av jentene. Lærerne trakk frem at noen elever sliter med dagens kompetansekrav, og det ble trukket frem at jentene hadde et større normaliseringsbehov. Min vurdering er imidlertid at de jentene som ikke blir sett på som aktive og utadvendte, og som kan bli usynliggjort i skolen, ofte yter mer i skolen siden den normative femininiteten har en fortelling hvor jenter skal lykkes i dag. De føle et større ansvar selv for å lykkes i skolen. Samtidig ser vi en endring hvor de mer autonome og selvsikre jentene har en aktiv oppførsel i skolehverdagen. Dette kan forstås som en spore til en endret normativ femininitet, en mer moderne normativ femininitet som ikke nødvendigvis er så forsiktig og kontrollert, men empatisk og tolerant. Dette igjen viser til et større mangfold i femininiteten, og som et tegn på endring av kjønnede betydningssystemer.