Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:34:06Z
dc.date.available2014-09-21T22:30:14Z
dc.date.issued2009en_US
dc.date.submitted2009-04-06en_US
dc.identifier.citationRua, Marte. Fengsel, isolasjon og varetekt sett fra fengselslegens ståsted. Masteroppgave, University of Oslo, 2009en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15850
dc.description.abstractI denne oppgaven undersøkes møter mellom helbred og straff i norske fengsler, sett fra fengselslegens ståsted. Fengselslegers arbeid foregår innenfor spesielle rammer. De skal verne om pasientenes helse, men arbeider innenfor en strengt regulert institusjon som tidvis produserer lidelse. Motsetninger mellom fengselets straffe- og bevoktningsoppgaver og hensynet til fangers helse settes på spissen i norsk isolasjonspraksis, og særlig ved isolasjon av varetektsfanger. Varetektsisolasjon er omdiskutert, og har møtt gjentatt kritikk fra blant andre FNs og Europarådets torturkomiteer. Kritikken hviler på kjente helsemessige skadevirkninger av isolasjon. Inspirert av institusjonell etnografi, tilnærmer jeg meg isolasjon av domfelte og varetektsfanger som en institusjonell praksis, og undersøker den fra ståstedet til fengselsleger som deltar i den. Særlig med utgangspunkt i legers konkrete erfaringer, og hva de vet om og i sitt arbeid, studeres fengselet som et kompleks av institusjonelle relasjoner som trer inn i og virker i legenes hverdag. Fra deres posisjon vil jeg belyse hvordan fengsel, isolasjon og varetekt gjøres i Norge. Undersøkelsens hovedmateriale er data fra kvalitative intervjuer med leger på fire høysikkerhetsfengsler i Norge, men også en rekke tekster er innlemmet i materialet. Studien er empirinær, med eksplorerende forskningsspørsmål: Hvordan forholder legene seg til isolasjon i sitt arbeid? Hva kan deres erfaringer fortelle om hvordan møter mellom helbred og straff i norske fengsler fortoner seg og løses generelt? Og på hvilken måte står legenes arbeid i relasjon til makt og institusjonell styring? Et spørsmål som har utviklet seg underveis i studien, og som den samlet gir et bilde av, er hvorfor det er så stille rundt temaet isolasjon og varetekt der mennesker arbeider med fengselshelse på ulike hierarkiske institusjonelle nivåer. Målet er å produsere tilgjengelig kunnskap om legenes arbeid gjennom rike etnografiske beskrivelser, samt gripe på hvilken måte arbeidet er koordinert gjennom fokus på institusjonelle styringsprosesser. Utover å besvare forskningsspørsmålene, er det et overordnet siktemål i oppgaven å prøve ut den sosiologiske tilnærmingen institusjonell etnografi. Etter å ha redegjort for retningen og hvordan den har påvirket forskningsdesignet, følger analysen i to deler. Den første gir et innblikk i rammene for legenes arbeid slik de ser ut utenfra gjennom diverse tekster, og ut fra hvordan arbeidet er styrt av norske helsemyndigheter og Legeforeningen fra toppen . Den andre delen beskriver og analyserer institusjonelle ordninger og praksis overfor isolerte fanger, med utgangspunkt i erfaringene fra fengselslegenes arbeid nede i hverdagen . Datamaterialet viser at varetekt og isolasjon generelt er et ikke-tema. Tematikken har sildret ut av både veiledende tekster og organisatoriske strukturer hos norske helse-myndigheter og blitt borte. Verken norsk politisk ledelse, deres utøvende myndigheter eller Legeforeningen, legger opp til at fengselslegenes blikk styres mot isolerte. Og når menneskerettigheter og legeetikk i fengsler er tema, problematiseres det ikke innenfor en norsk kontekst. Der aktørene på straffesiden av det institusjonelle landskapet rundt legene har et system for isolasjon og varetekt, har ikke aktørene på helsesiden en tilsvarende systematisk beredskap for å fange opp helseskader som kan oppstå. Generelt er det vanskelig å oppfatte fengselslegenes arbeid som prioritert hos norske myndigheter. Arbeidet til fengselslegene ligner det på et vanlig legekontor. Mye er opp til dem selv, og de kommer langt med allmennlegekunnskapene sine. Legene har ikke som oppgave å følge med på mer eller mindre isolerte fanger. Der de opplever at isolerte får plager eller helseskader, har legene flere muligheter til å behandle, henvise videre og be om tilretteleggelse ute i fengselet. Men deres handlingsrom stanser ved fengselets sikkerhets-vurderinger og ressurser. Legene kan mene ulike ting om fengselet prinsippelt og praktisk, men aksepterer at det er slik og at sikkerheten kommer først. Om de er uenige med fengselet, ordner de opp lokalt. Den viktigste grunnen til at det ikke er konflikt der det oppstår motsetninger mellom helsemessige forhold og straffen/bevoktningen, er at legene eller helsearbeiderne ikke lager konflikt. De institusjonelle ordningene inviterer ikke til det. Det er i tillegg uklare prosedyrer for konflikthåndtering i norske fengsler.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleFengsel, isolasjon og varetekt sett fra fengselslegens ståsted : En institusjonell-etnografisk studieen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2010-06-25en_US
dc.creator.authorRua, Marteen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Rua, Marte&rft.title=Fengsel, isolasjon og varetekt sett fra fengselslegens ståsted&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-23140en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo90572en_US
dc.contributor.supervisorKarin Widerbergen_US
dc.identifier.bibsys100040276en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15850/2/Rua.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata