Fedre, familieliv og arbeid : En analyse av diskursive fremstillinger av småbarnsfedre i månedsmagasinet

Abstract

Målet med denne oppgaven er å se på fars rolle i familien. Jeg vil finne ut om fremstillingen av måten menn er fedre på har forandret seg i løpet av de siste 30 årene. Måten jeg vil finne ut dette på er å bruke månedsmagasinet ”Foreldre & Barn” i en diskursiv analyse. Min problemstilling er som følger: Hvordan har fremstillingen av fedrerollen endret seg i løpet av de siste 30 år i månedsmagasinet Foreldre & Barn? Jeg vil bruke en kvalitativ forskningsmetode, og herunder Faicloughs kritiske diskursanalyse og deler av Laclau og Mouffes diskursteori for å få svar på problemstillingen. Magasinet jeg har valgt å bruke i min oppgave er et blad som er rettet mot foreldre med barn mellom null og sju år. Dette er Norges største blad for småbarnsforeldre, ”Foreldre & Barn”. Magasinet ble for første gang gitt ut i 1977, og har siden den gang vart et viktig bidrag for foreldre til små barn. Tidligere var det vanlig at far hadde forsørgerrollen i familien, men nå er det et krav til mannen om å være en nær og deltakende far for barna sine. Dette er nok ønskelig fra fedrenes side, men er også et resultat av likestilling og kvinnekamp. Statens tilrettelegging for fars rolle i familien er viktig for menns tilknytning til arbeidslivet ved at det blir mer legitimt for fedre å ta ut foreldrepermisjon. Det er viktig også for kvinners arbeidsliv ved at permisjonstiden blir jevnere fordelt med barnets far. Det har skjedd forandringer i den fremstillingen ”Foreldre & Barn” gir av familien som institusjon, og fars rolle i løpet av 30 år. Maskulinitetsidealene har endret seg. Fra familieengasjerte fedre med likestilte uttalelser i 1977, ble det på 1980-tallet, og begynnelsen av 1990-tallet produsert få artikler med hverdagsmenn i fokus. Dette tolkes som at forsørgerrollen står sterkt. I årgangene 1999 og 2007 går den ”hegemoniske” maskuliniteten fra en forsørgende til en omsørgende maskulinitet. Årsakene til at far eventuelt blir sett ned på har også endret seg, og har gått fra at menn helst ikke skal vise sine omsorgsfulle sider, til at dette er forventet av han. I arbeidslivet er ikke endringene så store selv om det er en økende andel fedre som tar ut fødselspermisjon. Barnas behov for far står sterkt gjennom hele perioden, og det er dette som er drivkraften for mange menns omsorgspraksis.