Abstract
Dette er en kvalitativ studie av kvinner som pårørende til prostatakreftsyke menn. Valg av tema henger sammen med forskning som viser at kvinner som er i relasjon til menn som er syke spiller en viktig rolle. Forskning viser at kvinner ønsker å være sterke på vegne av sine menn og at de tar ansvar for mannens helse. Av
Kreftforeningen blir pårørende betraktet som en viktig del av den sykes sosiale nettverk og som en betydelig ressurs for den syke.
Målet med oppgaven har vært å se nærmere på hvordan situasjonen de kvinnelige pårørende befinner seg i, ser ut fra deres ståsted og hva det skjuler seg av levd erfaring knyttet til å være en så viktig del av en persons sosiale nettverk. Jeg har i denne oppgaven også rettet blikket mot hvilke kjønnede vaner, forestillinger om helse
og seksualitet som kan sies å prege de kvinnelige pårørendes erfaringer og hvordan de håndterer den situasjonen de befinner seg i.
Formuleringen av problemstillingen er i tråd med et perspektiv som tilsier at et finnes en sammenheng mellom kroppen og vanene våre og den sosiale og kulturelle konteksten som vi befinner oss i. Målet med oppgaven har vært å utforske hvilke praksiser og strukturelle forhold som kan tenkes å gjøre seg gjeldende i den situasjonen de kvinnelige pårørende befinner seg i. Metoden jeg har benyttet for å innhente kunnskap om dette er kvalitative halvstrukturerte dybdeintervjuer.
For å belyse mitt empiriske materiale har Lilleaas (2003) sitt begrep om ”kroppslig beredskap” og Sjørup Simonsens (2006) teori om ”ronkedorfenomenet” stått sentralt. Oppgaven er også preget av et relasjonsperspektiv på kjønn. Dette innebærer at man betrakter kjønn noe som blir konstruert i mellommenneskelige relasjoner.
Oppgavens funn blir presentert i tre analyekapittler. Det første analysekapittelet tar for seg en side ved de kvinnelige pårørende sin situasjon jeg har valgt å kalle involvering. Endring og seksualitet er navnet på det andre analysekapittelet. Her behandles den endringen som mange av kvinnene omtalte som den vanskeligste å forholde seg til. I oppgavens siste analysekapittel ser jeg kvinnenes involvering i
mannens sykdom i lys av hva Giddens (1994) betegner som ”rene forhold”. Jeg diskuterer i dette kapittelet også om åpenhet og kommunikasjon mellom partnerne kan forstås som noe som gir nærhet mellom dem og hvilke konsekvenser det kan innbære at disse elementene ikke er tilstede i forholdet. Oppgaven avsluttes med en presentasjon av funnene og noen kommentarer om overførbarhet, samt hvilke temaer det ville vært interessant å studert nærmere.